Det er aldri så svart som når det er som mørkest : en studie om hvordan nettselskapene ivaretar krisekommunikasjon ved langvarig strømbrudd og bortfall av elektronisk kommunikasjon

Abstract

Denne masteroppgaven er gjennomført som en del av studiet Samfunnssikkerhet ved Universitet i Stavanger, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag ved Samfunnsvitenskapelig fakultet. Førsteamanuensis Bjørn Ivar Kruke ved Universitetet i Stavanger har vært veileder under studien. Samfunnet er svært avhengig av en stabil og sikker strømforsyning. En rekke varer og tjenester er avhengig av strøm for å fungere og strømforsyningen regnes som kritisk infrastruktur i det moderne samfunn. Avbrudd i strømforsyningen kan få store konsekvenser for det enkelte individ så vel som for samfunnet som helhet. Modernisering og teknologisk utvikling har økt kravene til leveringskvaliteten for strøm, noe som igjen stiller økte forventninger om informasjon til rammede når disse tjenestene er ustabile, eller det er totalt brudd i strømleveransen. Studien har fokus på betydningen av kommunikasjon i kriser med langvarig strømbrudd, og ser på hvilke forhold som har innvirkning på krisekommunikasjon for nettselskaper. Videre har fokuset vært å se på hvordan det er mulig for nettselskapene som leverandør av en kritisk tjeneste som strøm, å ivareta krisekommunikasjon der også kommunikasjonskanaler er rammet av strømbruddet. Datagrunnlaget for denne studien er hentet gjennom intervjuer med informanter fra 6 ulike nettselskaper og en rekke skriftlige kilder. Det er anvendt teori om krise, krisehåndtering og krisekommunikasjon for å komme frem til hvilke faktorer som påvirker krisekommunikasjon for nettselskaper i en akutt krise, og for å belyse hvordan det er mulig å ivareta krisekommunikasjon når alt av offentlige kommunikasjonskanaler er svekket eller ikke fungerer. Studien identifiserer ulike faktorer som virker inn på valg og utforming av krisebudskap, krisekommunikasjonsstrategier og formidlingsmåte. Resultatene viser at nettselskapene langt på veg evner å ivareta intern kommunikasjon i kriser gjennom et internt driftsradiosystem som nettselskapene er pålagt gjennom Forskrift om beredskap i kraftforsyningen (2002). Funn fra studien viser at det også er forskjeller mellom ulike selskap med tanke på tilnærming til krisekommunikasjon. Den største forskjellen handler hovedsakelig om de ulike selskapenes geografisk tilknytning og størrelse, og til en viss grad tidligere erfaring med kriser og ekstraordinære hendelser. Selskaper som forsyner mer sentrale strøk som større byer, og selskaper som er av en viss størrelse, har organisert seg slik at de har egne ansatte til å ivareta vi informasjon og kommunikasjon i selskapet til daglig og ved eventuelle kriser. De små selskapene ikke eget personell til å ivareta disse oppgavene. Dette viser seg å ha en viss betydning for bevissthet rundt betydningen av kommunikasjon til rammede i kriser. Hovedfunn som avdekkes er likevel at det totalt sett er nødvendig med en mer systematisk og strukturert tilnærming til krisekommunikasjonsarbeidet for at nettselskapene skal kunne ivareta dette under en krise.