Show simple item record

dc.contributor.advisor
dc.contributor.authorUtheim, Tom Rune
dc.contributor.authorVigrestad, Rolf Tore
dc.date.accessioned2014-02-06T09:11:00Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.citationno_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/184908
dc.descriptionMaster's thesis in Risk management and societal safetyno_NO
dc.description.abstractFlyreiser er i dag en vanlig transportmåte for folk flest, og all ulykkesstatistikk viser at det aldri har vært tryggere å fly enn det er i dag. Inntjeningen til flyselskapene og luftfartsindustriens eksistens henger sammen med passasjerenes opplevde sikkerhet. Å reise med fly er i dag det sikreste transportmiddelet, til tross for et iboende storulykkespotensial. Studier fra USA kan tyde på at det eksisterer et paradoks i flyindustrien. Til tross for at sikkerheten for passasjerene aldri har vært bedre, så er det å jobbe på rampområdet på lufthavnen knyttet til en større risiko med tanke på de ansattes individuelle sikkerhet, i form av plager og skader. Luftfartsindustrien er helt avhengige av at sikkerheten for passasjerene er på et høyest mulig nivå. Kan dette fokuset ha ført til at rampansattes personsikkerhet er kommet noe i skyggen av passasjersikkerheten? Vår studie har hatt en kvantitativ tilnærming, hvor vi har kartlagt sikkerhetstilstanden til ansatte på rampområdet på Trondheim lufthavn (Værnes), Bergen lufthavn (Flesland) og Stavanger lufthavn (Sola). Kartleggingen var i form av en sikkerhetsklimaundersøkelse og kartlegging av skader, fysiske plager og fysisk arbeidsmiljø. Ca. 300 respondenter fra en populasjon på ca. tusen ansatte har svart på undersøkelsen. De ansatte er fordelt mellom de fire arbeidsområdene: Handling, Fuel, Catering & Cleaning og Avinors bakketjenester. Gjennomgående i hele studien er det gjort et skille mellom passasjersikkerhet og ansattsikkerhet. En sikkerhetsklimaundersøkelse er en refleksjon av den underliggende sikkerhetskulturen som omhandler de ansattes delte oppfattelser av regler, prosedyrer og praksis relatert til sikkerhet. I tidligere studier rundt sikkerhetsklima er det fem indekser som utkrystalliserer seg. Den indeksen vi ønsker å studere er arbeidspress. Denne indeksen reflekterer de ansattes opplevde prioritering mellom produksjon og sikkerhet. Sikkerhetsklimastudien sett under ett tyder på et godt sikkerhetsklima blant ramppersonell. Dette vitner om organisasjoner som setter sikkerhet i høysetet. Men samme studie viste også et område som har forbedringspotensial. Dette området er prioriteringen av produksjon og sikkerhet. Vi hadde også en hypotese som gikk ut på at alder påvirket de ansattes prioritering mellom produksjon og sikkerhet. Gjennom en regresjonsanalyse så vi at alder ikke hadde noen effekt på de ansattes prioritering mellom produksjon og sikkerhet. Vi fant en forskjell mellom 4 arbeidsområder hvor Handling skilte seg ut med å ha størst utfordringer relatert til denne prioriteringen. Gjennom undersøkelsen har vi kartlagt skadeomfanget og omfanget av fysiske plager blant de ansatte på rampområdet, samt hvilke fysiske arbeidsmiljøfaktorer de ansatte er utsatt for. Studien viste at 22 % av de ansatte på rampområdet hadde opplevd å bli skadet de siste seks månedene med en alvorlighetsgrad som medførte at de måtte stoppe arbeidet i minst en time. Kartleggingen av fysiske plager viste at de mest utbredte plagene var ”smerter i nakke/skuldre/arm”, ”smerter i rygg”, ”smerter i knær/hofter” og ”svekket hørsel”. De mest utbredte fysiske plagene som ansatte på rampområdet er plaget med kan ha en sammenheng med at arbeidet er fysisk krevende. En relativt høy andel av de som hadde fysiske plager mente at plagen var forårsaket av deres arbeidssituasjon. Funnene våre for fysisk arbeidsmiljø viser at det i stor grad utføres tunge løft, en stor andel av de ansatte jobber i høyt støynivå og utfører ofte gjentatte og ensidige bevegelser. Det kan tenkes at dette over tid kan resultere i helsemessige utfordringer for de ansatte. Vi har belyst noen mulige forklaringer på hvorfor sikkerhetstilstanden er som den er for ansatte på rampområdet. Vi har belyst ulike påvirkninger i form av at organisasjoner arbeider på samme område, utfører parallelle arbeidsoppgaver, krav til turnovertid og service bidrar til at de ansatte til tider er utsatt for tidspress. Vi har også sett på egenskaper ved arbeidets natur og den indirekte påvirkningen industriens økonomi har på sikkerheten til de ansatte. Kombinasjonen av sikkerhetsklima som leading-indikator og lagging-indikator i form av historisk data har bidratt til å besvare problemstillingen vår om hvorvidt produksjonen går på bekostning av helse, fysisk arbeidsmiljø og sikkerhet blant rampansatte på norske lufthavner.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayno_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-SV-IMKS/2012;
dc.subjectsamfunssikkerhetno_NO
dc.subjectsafety cultureno_NO
dc.subjectsafety climateno_NO
dc.subjectaviationno_NO
dc.subjectrampno_NO
dc.subjectproduction vs. safetyno_NO
dc.titleLuftfartsindustriens paradoksno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200no_NO
dc.description.embargo2015-06-15


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Studentoppgaver (SV-IMS) [1264]
    Master- og bacheloroppgaver i Endringsledelse / Kunst og kulturvitenskap / Samfunnssikkerhet / Dokumentarproduksjon

Show simple item record