Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKvinnsland, Elisabeth
dc.date.accessioned2014-02-20T14:59:21Z
dc.date.available2014-02-20T14:59:21Z
dc.date.issued2014-01-15
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/184943
dc.descriptionMaster's thesis in Change managementno_NO
dc.description.abstractEtter terroraksjonen i regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011 har spørsmål rundt hvilke tiltak som bør iverksettes for å forbedre beredskap og forvaltningspolitikken i Norge stått høyt på agendaen. Rapporten fra 22. juli kommisjonen har vært en viktig bidragsyter i denne debatten og kan på mange måter betraktes som en premissleverandør for hvordan offentligheten skal forstå etatenes krisehåndtering og legger med dette grunnlaget for politiske tiltak og utbedringer på samfunnssikkerhetsområdet. Kommisjonen skulle levere en analyse av hendelsene 22. juli 2011 som kunne bidra til å skape en «felles virkelighetsforståelse» -en felles fortelling om hva som skjedde og hvordan dette kunne skje (Jens Stoltenberg, 2012). Målet med denne studien har vært å belyse Gjørv kommisjonens «felles» fortelling om etatenes krisehåndtering 22. juli. Denne studien har undersøkt Gjørv kommisjonens beskrivelser og vurderinger av hva som sviktet i etatenes krisehåndtering 22. juli og de anbefalinger den kommer med. I denne prosessen er språket av betydning for det er gjennom kommunikasjon og skrevne tekster at offentligheten får kunnskap om og en forståelse av etatenes krisehåndtering. Det er gjennom språket Gjørv kommisjonen peker på de utfordringene offentlige etater i dag står ovenfor og det er gjennom språket at anbefalingene de gir blir legitimert. Ved å studere hvordan Gjørv kommisjonen beskriver etatenes krisehåndtering, er det mulig å få et bilde av kommisjonens forståelse av hva som sviktet og de diskursene som etatenes krisehåndtering blir forstått innenfor. I denne studien er det valgt en diskursanalytisk tilnærming inspirert av Hajers (1995) argumenterende diskursanalyse for å undersøke hvordan Gjørv kommisjonen beskriver og vurderer etatenes krisehåndtering gjennom begrepet storylines. En «storyline» kan defineres som en metafor, sammenligning eller handlingsgang i en fortelling (fremmedord: plot), som utgjør en kommunikativ plattform mellom aktører med forskjellige og overlappende forståelser og fortolkninger av et fenomen eller problem. En «storyline» vil i denne studien brukes synonymt med «plotet» i fortellingen om 22. juli. Denne studien bygger på antakelsen om at kriser ofte har en grunnleggende organisatorisk forankring og at organisatoriske prosesser kan på ulike måter fremme kriser og ha ulik betydning for hvordan de håndteres (Fimreite, Lægreid og Rykkja, 2011). I denne sammenheng vil trekk ved organisasjonen som kultur (normer og verdier) og formell struktur (samordning og spesialisering) ha betydning for hvordan kriser forebygges og håndteres. Krisen 22. juli 2011 kan i denne sammenheng ses på som svikt ved etatenes virkemåte og organisering og belyses i denne studien fra et instrumentelt og et kulturelt perspektiv på krisehåndtering. Denne studien har vist at denne fortellingen om 22. juli ikke kan sies å være ensformig, men består av to ulike storylines om hva som sviktet og hvilke tiltak som er nødvendige for en bedre beredskap. Storylinen «Holdninger, kultur og lederskap» beskriver etatenes krisehåndtering som noe som sviktet på grunn av etatenes manglende risikoerkjennelse. Denne storylinen kan sies å inneha flere elementer som kan knyttes til et kulturelt organisasjonsperspektiv, som blant annet verdier og holdninger knyttet til sikkerhet. Argumentene for å implementere krisehåndteringstiltak er i denne storylinen knyttet til å skape organisasjoner som kan møte en usikker og skiftende fremtid gjennom holdningsendringer og en bedre kultur. På den annen side beskriver «Ressursene som ikke fant hverandre» storylinen etatenes krisehåndtering som svikt i lederes evne til helhetlig styring og en manglende samhandling mellom etatene. Det instrumentelle perspektivet kommer tydelig frem i denne storylinen gjennom et fokus på styring, samordning og ressursbruk. Argumentene for å implementere krisehåndteringstiltak i denne storylinen er i stor grad knyttet til å skape organisasjoner som kan møte en usikker og skiftende fremtid gjennom målrettet ledelse og bedre ressursbruk. Kommisjonen konkluderer med at det var ledelse, holdninger og kultur som var hovedårsakene for utfallet 22. juli og kan på mange måter betraktes som den autorative storylinen i fortellingen om 22. juli. I denne storylinen neddysses de strukturelle utfordringene knyttet til krisehåndtering og beredskap og denne storylinen gir på mange måter en mangelfull forståelse over de problemer offentlig forvaltning i dag står ovenfor. Denne studien belyser at hvordan offentlig sektor i dag er organisert gjennom ulike samordningsmekanismer og spesialiseringsprinsipper har betydning for forebygging og håndtering av kriser. Oppmerksomheten bør dreies mer mot strukturelle trekk ved forvaltningen slik at samfunnet skal kunne stå best mulig rustet til å avverge og møte eventuelle fremtidige kriser.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayno_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-SV-IMKS/2013;
dc.subjectendringsledelseno_NO
dc.subjectkrisehåndteringno_NO
dc.subjectoffentlig forvaltningno_NO
dc.subjectrapport fra 22. juli kommisjonenno_NO
dc.subjectorganisasjonsteoretiske perspektiverno_NO
dc.subjectinstrumentelt perspektivno_NO
dc.subjectkulturelt perspektivno_NO
dc.subjectargumenterende diskursanalyseno_NO
dc.subjectstorylinesno_NO
dc.subject22. julino_NO
dc.titleFortellingen om 22. juli. Kan 22. juli rapporten betraktes som en helhetlig fortelling eller består den av konkurrerende fortellinger?no_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (SV-IMS) [1264]
    Master- og bacheloroppgaver i Endringsledelse / Kunst og kulturvitenskap / Samfunnssikkerhet / Dokumentarproduksjon

Vis enkel innførsel