Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKringlebotten, May-Linn
dc.date.accessioned2014-02-14T11:22:45Z
dc.date.available2014-02-14T11:22:45Z
dc.date.issued2014-02-14
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/184951
dc.descriptionMaster's thesis in Risk Management and Societal safetyno_NO
dc.description.abstractMellom månedene mai og September 2013 ble 6 barn reddet ut av bilene de satt i. Barna var mellom 5 måneder og 3 år. De ble reddet av forbipasserende eller politiet. Det er ikke forbudt å etterlate barn i bil i Norge. Det finnes lite tilgjengelig informasjon om denne faren for foreldre. Det finnes heller ingen data på hvor ofte barn utsettes for den. Det er også lite informasjon om hvorfor. Det er noe særegent med barn og risiko. De kan ikke velge hvilke risikoer de vil utsettes for. De er de mest sårbare medlemmene av ett hvert samfunn. Foreldrene er deres viktigste sikkerhet. Myndighetene har også ett ekstra ansvar for å sørge for att foreldre ivaretar denne rollen. Denne oppgaven har som hensikt å sette fokus på en slik risiko som barn utsettes for i Norge. Den er kompleks og ukjent for oss på mange måter. Den er også ett resultat av forhold som vi ikke selv kan kontrollere. Været. Men den er også lett å forebygge. Gjennom en case-studie tar oppgaven sikte på å belyse temaet overoppheting, i tillegg til å studere foreldres risikovurdering i situasjoner med fare for overoppheting. Problemstillingen ble besvart ut ifra 15 forskningsspørsmål. Disse ble undersøkt ved hjelp av en litteraturstudie, spørreundersøkelse og samtaler med politi, vegvesen og en helsesøster. Overoppheting skjer når en avslått bil utsettes for sollys. Solen representerer den største trusselen for overoppheting. Sammen med omliggende temperaturer og bilens unike miljø dannes en drivhuseffekt inni bilen. Hvor varm bilen blir og hvor lang tid det tar vil avhenge av hvilke variasjoner av disse faktorene som inntreffer. Dersom ett barn etterlates alene i en bil vil deres egne fysiologiske begrensninger føre til en raskere økning i kjernetemperatur enn hos voksne. Dette kan medføre en stor belastning for barnet. Fra dehydrering til i verste fall død. Det finnes lite informasjon om hvordan foreldre vurderer situasjoner hvor det foreligger en fare for overoppheting. Det finnes heller ikke informasjon om hva foreldre mener om å etterlate barn i bil. Det kan finnes mange mulige svar på dette. Oppgaven ble begrenset til å gjelde barn 0-3 år. Ved å gjennomføre en spørreundersøkelse på ett utvalg foreldre viste det seg att foreldre vurderer slike situasjoner ulikt. Mellom 40-50 % svarte att de alltid tok med barnet. Andre foretok en subjektiv vurdering av mulige konsekvenser og sannsynligheter. Det er ingenting som tyder på at foreldre ikke er opptatt av barns sikkerhet eller mulige farer knyttet til bil. Respondentene hadde også generelt god kunnskap om hvilken effekt sol og høyere temperaturer kunne ha på bilen. Foreldres kunnskap kan delvis antas å være mangelfull når det gjelder å forstå overoppheting som en risiko. Foreldres risikopersepsjon i situasjoner med fare for overoppheting kan spille en rolle. Spesielt i situasjoner hvor barnet sover. Slike situasjoner ble hos noen oppfattet som tryggere en dersom barnet var våken. Tid blir også ansett som en viktig faktor i vurderingen av risikoen. Selv om de fleste foreldre vurderte sol og høyere temperaturer som farlige for barnet, ble trusselen av noen delvis undervurdert i noen tilfeller hvor vinduet var på gløtt eller bilen stod i skyggen. Den manglende forståelsen knyttet seg først og fremst til vurderingen av forhold som vi ikke kan råde over eller som kan oppfattes feil. Værforhold kan endres fort og tiden en tur på butikken kan ta lenger tid enn man trodde. En vektlegging av de værforhold som foreligger og tiden man antar man vil være borte, kan derfor medføre at de forhold som lå til grunn for vurderingen endres uten att man er klar over det. Disse funnene ble analysert og tolket i lys av The Rational Actor Paradigm og Risikopersepsjon. Foreldres vurderinger og valg kan til en viss grad forstås som en rasjonell beslutning i tråd med RAP. Den største forskjellen er att noen foreldre ser ut til å ha en klar preferanse om å aldri etterlate barn i bil, mens andre ser ikke ut til å ha en slik preferanse. En mulighet er at denne preferansen konkurrerer med andre. Som å ikke ville vekke barnet. En annen forklaring kan være at noen foretar vurderingen basert på en subjektiv konsekvens og sannsynlighetsvurdering når avgjørelsen tas. Uten at disse måles mot en bestemt preferanse. Ulike faktorer påvirker denne vurderingen. Som nevnt er tid og at barnet sover to forhold som kan påvirke hvor farlig noen foreldre vurderer en situasjon å være. Bekymring og frykt for at noe skal skje med barnet virker å kunne påvirke foreldres opplevelse av usikkerhet. Dette tyder på at foreldres risikopersepsjon ser ut til å kunne påvirkes av følelser. Hos noen kan følelsen av frykt og bekymring se ut til å henge sammen med preferansen om å alltid ta med barnet. Følelser ser også ut til å gjøre seg gjeldene hos foreldre uten en slik preferanse, men kan ikke antas å føre til ett forutbestemt utfall. Den manglende informasjonen førte til ett behov for å undersøke om det finnes reguleringer som kan forhindre overoppheting. Myndighetene tilbyr alle foreldre informasjon og veiledning om barns sikkerhet. Dette gjøres ved å følge opp barnet fra fødselen gjennom kontroller på helsestasjonen. Helsedirektoratet regulerer hvilken informasjon som blir gitt. Informasjon om faren for overoppheting er ikke en del av denne. Noen foreldre oppgir att de likevel har fått slik informasjon. Selv om denne oppgaven ikke kan generaliseres til å gjelde norske foreldre, er det mye som tyder på at det ikke finnes tilstrekkelige reguleringer som sikrer att foreldre har den nødvendige informasjon om overoppheting. Det er også grunn til å tro at slike reguleringer ville kunne påvirke foreldres holdninger til å etterlate barn i bil. Denne oppgaven tyder på en mulig forklaring på problemstillingen kan være en manglende forståelse av hvordan risikoen for overoppheting arter seg. Dette kan igjen antas å skyldes manglende kunnskap. Den gjør seg gjeldene hos noen foreldre og myndigheter. Det hevdes ikke at manglende kunnskap alene forklarer hvorfor barn utsettes for overoppheting.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayno_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-SV-IMKS/2014;
dc.subjectsamfunssikkerhetno_NO
dc.subjectoveropphetingno_NO
dc.subjectforeldreno_NO
dc.subjectbarnno_NO
dc.subjectrisikovurderingerno_NO
dc.subjectrisikopersepsjonno_NO
dc.titleBarn i bil : hvorfor etterlater norske foreldre barn i bil med fare for overoppheting?no_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (SV-IMS) [1264]
    Master- og bacheloroppgaver i Endringsledelse / Kunst og kulturvitenskap / Samfunnssikkerhet / Dokumentarproduksjon

Vis enkel innførsel