En kvalitativ studie av kompetansebygging og kollektiv læring blant helsefagarbeidere i kommunal pleie og omsorgstjeneste.

Abstract

I en tid der kravene fra brukerne/pårørende øker, antallet eldre blir større og samfunnsutviklingen går raskere, er det avgjørende at helsevesenet evner å yte en tjeneste preget av kvalitet og effektivitet. Samtidig skal virksomhetene være en attraktiv arbeidsplass. Med det som forventes av oss i dag, og det som vil bli stilt krav om i framtiden er det nødvendig at medarbeiderne er nytenkende, lære- og endringsvillige. Hensikten med studien var å få ett innblikk i en yrkesgruppe der det er gjort relativt lite forskning på, nemlig på helsefagarbeiderne. Deres opplevelser knyttet til motivasjon og vilje til kompetanseheving, og hvordan kollektiv læring på arbeidsplassen skjer, var utgangspunktet for studien. På den måten fant jeg fram til faktorer som både fremmer og hemmer læringsprosessene, som i sin tur kan være nyttige verktøy for ledere å bruke i sitt forbedringsarbeid, for å oppnå økt læring på arbeidsplassen. Design og metode- Studien er basert på kvalitativ forskningsmetode og bygger på 20 intervjuer gjort i henholdsvis sykehjem og hjemmesykepleie. Til sammen er 4 ulike virksomheter representert. Resultatene i studien viser at det er en ambivalens fra respondentene i forhold til ønske om kompetanseheving. Videre ser man at arbeid i grupper kan synes å ha en bedre effekt på læring i forhold til enkelt-kurs. Studien viser at virksomhetene har mange gode arenaer for læring, lav arbeidsdeling, nær kontakt med kollegaer og ledelse og dette er faktorer som bidrar til å fremme læringsprosesser på arbeidsplassene. På den andre siden viser det seg at støy i informasjon, manglende oppfølging og organisatoriske forhold er med på å hemme kollektiv læring.