| dc.description.abstract | Målet for denne studien har vært å utforske hvordan ungdom leser nettaviser. Nettavis er en autentisk arena for alle samfunnssfærer, og brukes også i undervisning. På ungdomstrinnet er nettaviser en omdiskutert arena, fordi nettavisene ikke er tilpassset ungdom. Men det har ikke blitt foretatt studier som sier noe om hvordan ungdom leser nettaviser. Hovedproblemstillingen min ble derfor: Hvordan leser ungdom nettaviser?
For å kunne finne svar på spørsmålet, har jeg forsøkt å kombinere et økologisk perspektiv på literacy med kvantitative og kvalitative metoder. Et økologisk perspektiv på literacy vil si at man ser på skrift i sammenheng med aktivitetene den inngår i. Ved å registrere øyebevegelsene til ungdommene mens de leste, kunne jeg få data om den visuelle atferden deres. Det har etterhvert blitt en omfattende tradisjon å ta i bruk registrering av øyebevegelser i forbindelse med studier av lesing. Registrering av øyebevegelser lar oss få tilgang til akkurat hva øyet har fiksert på, og i hvilken tidsutstrekning. Vi kan slikt sett følge øyebevegelsene i virkelig tid, og få indikasjoner på hva som har trukket til seg testpersonens oppmerksomhet. I tillegg ble spørreskjema og retrospektive intervju gjennomført. I denne studien ble både kvalitative og kvantitative metoder brukt . Spørreundersøkelsen og registrering av øyebevegelser er metoder som kan anvendes både kvantitativt og kvalitativt. Kvantitative metoder er brukt for å organisere i kategorier, for å gi grunnlag for kvalitative analyser. Og hovedvekten ligger derfor på de kvalitatative metodene. Dette henger sammen med den økologiske tilnærmingen til literacy, og er i tråd med konvensjonene innenfor den sosiokulturelle literacyforskningen.
Det var også et mål for meg å utforske muligheten av å kombinere sosiokulturelle literacy-teorier med et eksperimentelt design. Denne metodekombinasjonen inneholder et spenn mellom å tilrettelegge en situasjon for eksperimentell utforsking, og det å kunne observere lesing i autentiske situasjoner. Det måtte bli et kompromiss, der autentisiteten likevel ble brukt som rettesnor.
Hovedproblemstillingen var svært omfattende, og jeg måtte derfor gjøre noen avgrensninger i tid og rom. Jeg har valgt å ha fokus på lesingens orienteringsfase. Orienteringsfasen starter idét alt innholdet på nettsiden har kommet fram, og varer til man har har valgt ut noe man vil lese. For å operasjonalisere problemstillingen, har følgende kategorier blitt valgt ut: Hvor lang tid bruker de unge på å orientere seg på siden? Hvordan navigerer de på siden og hvilke elementer valgte de? Resultatene til guttene og jentene ble sammenliknet.
Utvalget var på 20 14 -15-åringer, åtte gutter og tolv jenter. Undersøkelsen har blitt godkjent av NSD.
Funn fra studien viser at guttene brukte vesentlig kortere tid enn jentene på å orientere seg i begge nettavisene. Det var bare gutter som brukte menylinjen i sin navigering i avisene, mens alle jentene brukte forsiden som utgangspunkt for søk. Ungdommene holdt seg i vesentlig grad til venstre på avissidene, og det er også der hovedtyngden av sakene er plassert. De styrte unna reklamen, og benyttet i hovedsak verbalteksten som kilde for informasjon. Multimediainnslag ble raskt forlatt. Det kom også fram at ungdommene haddde ulike holdninger og verdier i forbindelse med nettavisarenaen. Mens noen betraktet arenaen som kilde for underholdning og kjendissladder, ville andre oppdateres i nyheter eller sportsresultat. Ungdommene valgte helst sportsnyheter, saker som handlet om barn og unge og dramatiske nyheter.
De mest framtredende funnene var at ungdommene hadde så klare strategier for å unngå reklamen på sidene. Reklamen fikk svært liten oppmerksomhet. Det var også et markert skille mellom guttene og jentene i studien når det gjaldt hvor lang tid de brukte på å orientere seg på siden. | en_US |
