De eksemplariske. Bruken av eksempel i Arbeiderpartiets politiske diskurs

Abstract

I denne oppgava har jeg sett på hvordan det retoriske eksempelet fungerer i Arbeiderpartiets diskurs. Nærmere bestemt har jeg sett et materiale som er utgjort av ni tekster for å se på hvilke roller som blir fordelt når eksempelet brukes i tekster knyttet til innvandring og integrering. Med dette har jeg ønsket å belyse både bruken av det retoriske eksempelet i politiske tekster, samt å se Arbeiderpartiets integreringspolitikk i lys av eksempelanalysen. Jeg har også sett på hvordan Arbeiderpartiet fremstiller seg selv i denne prosessen.

Eksempelet blir særlig brukt for å befeste Arbeiderpartiets hegemoni og autoritet i det norske samfunnet. Dette gjøres blant annet med at historiske eksempler blir brukt som bevis på at Arbeiderpartiet også kan løse utfordringer vi ser i dag knyttet til integreringsprosessen. I rollefordelinger ser vi også at innvandrerne ofte blir hjulpet opp og frem av Arbeiderpartiet, og denne prosessen blir sammenlignet med kvinnebevegelsen og arbeiderbevegelsens kamper for sine rettigheter.

Eksempelet er i stor forenklinger av kompleksitet. Prosesser som er vanskelige å forklare, reduseres til mindre, eller mer kjente prosesser som gjør at disse blir mer håndterbare både for et publikum og for Arbeiderpartiet.

Det er vanskelig å bli enig om en definisjon på hva integrering er, og nettopp det har vært av interesse å se nærmere på her. Vi kjenner til tanken om et større vi, integrering som en toveisprosess og ordet mangfold fra Arbeiderpartiets diskurs. I eksemplene som er analysert i denne oppgava, er det vanskelig å se hva mangfold er. Innvandrerne er slående lik den norske majoriteten.