Læreres kollegasamtaler - et rom for læring? : En studie av samtaler i en studiegruppe med fire ungdomsskolelærere.

Abstract

Læreres kollegasamtaler - et rom for læring? En studie av samtaler i en studiegruppe med fire ungdomsskolelærere Lærere setter generelt samarbeid med kollegaer veldig høyt, og mange lærere gir uttrykk for at de synes deltakelse i samarbeidsfora med kolleger er nyttig og lærerikt. Det er imidlertid usikkert hva som bidrar til nytteverdi og læring i denne type virksomhet. Studien tar sikte på å belyse særtrekk ved læreres kollegasamtaler i en studiegruppe, og hvilken betydning disse særtrekkene kan tenkes å ha for læringspotensialet i samtalene. I studien kartlegges og analyseres alle samtalene i en studiegruppe med ungdomsskolelærere som møttes jevnlig i to år. Det sentrale spørsmålet i studien er; Hva kjennetegner lærernes samtaler, og hvilke konsekvenser har disse kjennetegn for samtalenes læringspotensial. Analysene foregikk hovedsakelig i tre faser, og hver av disse er relatert til en artikkel. Den første fasen er en omfattende innholdsanalyse av alle samtalene. Denne viste at det mest omtalte emnet var elever. Videre analyser i denne fasen ble avgrenset til dette emnet, og tydeliggjorde flere aspekter ved samtalenes særtrekk som har betydning for læring. Den andre fasen var en fordypning i ett av samtalenes særtrekk; lærernes narrativ virksomhet. Denne viste seg å være gjennomgående i alle samtalene, og ulike måter å samhandle om disse bidro på ulike vis til å påvirke læringspotensialet i samtalene. Den tredje fasen handlet om samtalenes kontekstuelle rammeforhold, og inkluderer i tillegg til alle samtalene også individuelle intervju i etterkant. Aspektene som ble trukket frem i analysen var basert på de forhold som lærerne trakk frem i sine samtaler og intervju.

Resultatene fra alle analysefasene ble drøftet i forhold til hvilken betydning de kunne tenkes å ha for samtalenes læringspotensial. Forståelse av læringspotensialet er basert på en sosiokulturell definisjon av læring, det vil si at språk og sosial samhandling er å forstå som en del av læringsprosessen. Lærerne ga uttrykk for at det var nyttig og lærerikt å delta i studiegruppen. Analyser og drøftinger kan også vise at det foregikk læring. Læringspotensialet i samtalene ble imidlertid ikke optimalt utnyttet. Hver av analysefasene viste forhold som bidro til å hemme læringspotensialet. Disse drøftes i de tre artiklene som ligger vedlagt i denne avhandlingen. Studien viser betydningen av at både lærerutdanning og praksisfelt involverer seg i studenters tilegnelse av evne til å anvende teori. Videre at det ikke er nok for skolens ledelse å tilrettelegge for profesjonsutvikling, det må også utvises respekt for faglig kompetanse i daglig virksomhet. I tillegg viser studien at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom læreres opplevelse av læring og en optimal læringsprosess.