Staveundervisning i norske barneskoler

Abstract

Studiens hensikt er å undersøke nærmere hvorvidt staveundervisningen i norsk barneskole gir grunnlag for at elevene skal kunne utvikle god staveferdighet. Målet er ikke å generalisere, men å beskrive funnene. Utvalget består av 6 lærere fra tre ulike barneskoler i en mellomstor by i Norge. Tre av dem underviser på 2. trinn, og tre av dem underviser på 4. trinn. Det har blitt foretatt spørreundersøkelse og intervju. En har undersøkt hvilket kjennskap lærerne har til tradisjonell staveteori, hvilket forhold de har til kompetansemålene i Kunnskapsløftet, og hvordan staveopplæringen vektlegges innenfor skriftspråkopplæringen. En har også undersøkt staveundervisningens tilretteleggelse og innhold, og hvorvidt undervisningen gir en opplæring av de ferdighetene som er nødvendige for å kunne utvikle god staveferdighet. Den teoretiske referanserammen består i hovedsak av tradisjonell staveteori, med forankring i kognitiv nevropsykologi, og hvilke føringer teorien kan legge for staveundervisningens innhold. En har også gått nærmere inn på kompetansemålene etter 2.- og 4. trinn i Kunnskapsløftet, og hva de vektlegger av staveferdigheter.

Datainnsamlingsmetodene som ble benyttet inneholder momenter fra både kvantitativ- og kvalitativ forskningsstrategi, med den kvantitative forskningsstrategien som overordnet. I bearbeiding av data ble resultatene fra spørreundersøkelse og intervju presentert i tabellform.

Funnene antyder at staveundervisningen, på enkelte områder, kanskje ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for at elevene skal kunne utvikle god staveferdighet. Det kan se ut til at lærerne i utvalget har manglende kjennskap til tradisjonell staveteori. Funnene antyder samtidig at deres praksiserfaring har gitt dem kunnskaper som kan kompensere, i noen grad, for manglende teoretisk kunnskap. En kan imidlertid stille seg spørsmålet hvorvidt nyutdannede- og uerfarne lærere har tilstrekkelig med kunnskaper til å kunne gi elevene en staveundervisning som gir grunnlag for utvikling av god staveferdighet. Kompetansemålene i Kunnskapsløftet inneholder kun implisitte mål i forhold til staveopplæringen, og ut i fra funnene opplever lærerne at kompetansemålene er utydelige på hvilke staveferdigheter elevene må ha for å kunne bli gode stavere.

Funnene antyder videre at staveopplæringen vektlegges i mindre grad enn leseopplæringen, noe som muligens kan gå utover elevenes utvikling av staveferdigheter, uten at man vet noe sikkert om dette. Innholdsmessig antydes det at staveundervisningen, på flere områder, gir grunnlag for at elevene skal kunne utvikle god staveferdighet, dersom man tar utgangspunkt i hva Kunnskapsløftet antyder at elevene skal kunne, og hvilke ferdigheter tradisjonell staveteori skisserer at elevene må ha. Det kan likevel se ut til at elevene muligens har et større behov for systematisk og direkte undervisning i ortografi. Samtidig antydes det at det kan være manglende variasjon i tilpasningen av staveundervisningen. De fleste informantene tilpasser i hovedsak oppgavemengden til elevenes utviklingsnivå, heller enn å gi dem alternative, nivådifferensierte oppgave