Barn med autisme i skolen - en kvalitativ studie av lærer-elevrelasjonens betydning for psykisk helse

Abstract

Forskning har vist at mennesker med autismespekterforstyrrelser ofte også har tilleggsvansker som angst og depresjon. Frem til nå har det vært et fokus på faktorer hos personen som kan fungere som beskyttelses- eller risikofaktorer for utvikling av denne typen tilleggsvansker. Jeg ønsker å flytte fokuset fra faktorer ved personen til faktorer ved omgivelsene. For barn er skole en av de viktigste arenaene i deres liv, der læreren spiller en sentral rolle. Det har blitt forsket mye på den autoriative klasselederstilen som den stilen som på best måte fremmer læring. Denne lederstilen er preget av både høy grad av kontroll og en høy grad av relasjon til elevene, og studier har vist at en god og trygg lærer-elevrelasjon har stor betydning for elevenes faglige prestasjoner og trivsel i skolen. I denne masteroppgaven har jeg konsentrert meg om hvorvidt man kan se på lærer-elevrelasjonen som en beskyttelses- eller risikofaktor for utvikling av tilleggsvansker som angst og depresjon hos elever med autismespekterforstyrrelser. Mine forskerspørsmål er som følgende: Har lærer-elevrelasjonen en betydning for psykisk helse hos barn med autismespekterforstyrrelser? Kan lærer-elevrelasjonen fungere som en beskyttelses- eller risikofaktor for utvikling av psykiske vansker hos denne elevgruppen? Metode Dette er en kvalitativ studie der det ble foretatt semistrukturerte intervjuer med fire foreldrepar som alle hadde barn med en diagnose innen autismespekteret. Det ble utarbeidet en intervjuguide med fokus på barnets skoledag og hvordan foreldrene opplevde at denne fungerte for deres barn. Intervjuene ble transkribert ved hjelp av Nvivo og det ble foretatt en analyse av fenomenologisk art. Resultatene viste at det var hovedsakelig tre faktorer som så ut til å ha en betydning for elevenes skoletrivsel, nemlig lærer-elevrelasjon, skole-hjem-samarbeid og tilrettelegging av fag og hverdag. Med støtte fra andre studier ble det diskutert hvorvidt trivsel har en betydning for mental helse. Resultatene viser tendenser som tilsier at lærer-elevrelasjonen kan fungere som en beskyttelses- eller risikofaktor for utvikling av psykiske vansker som angst og depresjon.