Ytringsfridom og hat

Abstract

I motsetnad til det Sindre Bangstad og Arne Johan Vetlesen hevdar i Nytt Norsk Tidsskrift (4/2011), lir vår reguleing av ytringsfridomen av eit liberalt underskot.1 Ytringsfrihetskommisjonens førearbeid viser at grunnlovsvernet av ytringsfridom i Noreg primært gjeld opplyste ytringar i staden for personars ytringsfridom (Holst og Molander, 2009). Ideen er at ytringar som spelar ei rolle i sanningssøking, for autonomi som byggjer det «myndige mennesket», og i deliberativt demokrati, er dei som mest fortener grunnleggjande vern. Stortingsfleirtalet bygde inn Ytringsfrihets-kommisjonens argumentasjon i grunnlovsparagrafen og vilkårsbatt ytringsvernet. Dermed er i grunnen jobben gjort for Bangstad, Vetlesen og alle som ynskjer at ytringsregimet skal kunne bli strengare. Korleis tar dei feil?