| dc.description.abstract | Spor etter til sammen 18 bygninger og 10 graver er undersøkt på gården Gausel i Stavanger. De
arkeologiske sporene fordeler seg innenfor en tidshorisont fra slutten av bronsealder til vikingtid.
Bygningssporene er undersøkt og analysert med henblikk på konstruksjon, funksjon og kronologi.
De definerte bygningen er behandlet enkeltvis og søkt plassert i sammenheng med det øvrige
materialet på Gausel. Som sammenligningsmateriale er andre undersøkte gårdsanlegg og husspor
hovedsakelig fra Rogaland benyttet, og i stor grad materialet fra undersøkelsene på Forsand og
Ullandhaug. For gravmaterialet utgjør i hovedsak gravfunn fra vest og Sørvest Norge et naturlig
sammenligningsmateriale.
De forhistoriske bygningene på Gausel har vært treskipede trebygninger, bygget i grindteknikk.
Majoriteten av bygningene ligger orientert i flukt med terrengets fallretning. Bygningene
er som regel delt inn i en bolig og en fjøsdel. Fjøsdelen markeres i flere tilfeller med hellelagt midtgang,
og har vært lokalisert både i øvre og nedre halvdel av bygningene. I tråd med tidligere observasjoner,
bl.a. på Forsand, skjer det også på Gausel en endring i byggeskikk og organisasjon i
løpet av romertid. Denne utviklingen kuliminerer med en storgård på Gausel fra midten av
romertid, med to 40 meter lange hovedbygninger, blant annet med eget hallrom. Ytre isolerende
steinmurer er ett bygningselement som kun opptrer for bygningene fra sen romertid og folkevandringstid
på Gausel. Det ser også ut for at disse ytre veggmurene kun har dekket deler av bygningene.
Gårdsbosettingen flyttes gradvis høyere opp på høydedraget i løpet av jernalder. Denne endring
i lokalisering er trolig primært av strategiske hensyn. Jordbruk og fedrift har vært de
primære næringsveier, og store deler av høydedraget har vært utnyttet og dyrket allerede fra bronsealder.
Ardspor, pollenanalyser og makrofossilanalyser forteller om at man har dyrket bygg, havre
og hvete. Funn av beiteplanter og fjøs i husene vitner om at februk også har vært viktig.
Gjødsling og et mer intensivt jordbruk kommer inn i løpet av andre halvdel av romertid.
Bosettingssporene etter vikingtidsbebyggelsen ble ikke funnet, men flere rike graver, blant annet
båtgraver fra denne perioden ble avdekket og undersøkt. Vikingtidsgårdens beliggenhet kan
likevel trolig anslås til å ha vært umiddelbart nord for bergknausen Husaberget. Gravenes innhold
vitner om mennesker fra samfunnets øvre sosiale skikt, og at Gausel sannsynligvis har spilt en
fremtredende rolle i dette området i vikingtid. En rolle som etter sporene å dømme går tilbake til
300 tallet e.Kr. Et nyregistrert røysfelt i Gauselskogen med mer enn 98 røyser, hvorav flere av
disse sannsynligvis er graver, kan kanskje forklare den tidligere mangelen på graver fra romertid/
folkevandringstid på Gausel, i en tid hvor bosetningssporene vitner om oppkomsten av en
storgård. | nb_NO |
