Barnehageansattes oppfatninger av innagerende vansker

Abstract

”Hva er de barnehageansattes oppfatning av innagerende vansker?”

Nesten 290000 barn går i barnehage i Norge (Utdanningsdirektoratet, 2013) og de barnehageansatte har en viktig jobb med å se til at ingen blir oversett, legge til rette for hvert enkelt barn og legge merke til hvis et barn har det vanskelig. Barnehageansattes syn på og forståelsen av barn sammen med andre faktorer er helt avgjørende for hverdagen barna opplever i barnehagen (Haugen, 2009). Barnehagepersonalet sin oppfatning vil virke inn på kvaliteten i barnehagen fordi oppfatninger og holdninger en har vil være grunnleggende for hvordan en handler i praksis (Størksen og Thorsen, 2011). Oppfatning består av tanker og følelser og ser ut til å bli påvirket av kultur (Rubin og Mills, 1990). Nyere forskning peker på hvor viktig det er å se på barn som subjekt, samtidig som vi i et samfunn er bærere av kulturelle og faglige tradisjoner som kan være med og gjøre dette vanskelig (Bae, 2007) . En holdning og oppfatning av at barn er kompetente og likeverdige deltakere, vil føre til en helt annen praksis enn hvis en har en oppfatning av at barn er lite kompetente (Haugen 2009).

Å ha innagerende vansker handler om at barnet har det vanskelig og barn med innagerende vansker viser innagerende atferd. For eksempel kan de være innesluttet, rolige og tilbaketrukne. De kan det isolere seg fra det sosiale, få kjennetegn på angst og depresjon og få somatiske plager (Lund 2012; Befring og Duesund 2014; Bru 2011). Innagerende vansker er atferd som går utover læring og sosialt liv (Lund, 2012). For at barnehageansatte skal kjenne igjen denne atferden og prøve og forstå atferden må de ha kunnskap om hva det er og hvordan de kan tilrettelegge for å hjelpe disse barna (Drugli, 2008). De barna som har innagerende vansker og som ikke får hjelp kan risikere at vanskene utvikler seg til enda mer problematiske vansker som de må leve med i verstefall resten av livet (Bloomquist og Schnell 2002; Bru 2011; Rubin og Copland 2004). Det er derfor viktig at en har fokus på tidlig innsats for å få hjulpet disse barna tidligst mulig (jmf. tidlig innsats) (Fandrem og Roland, 2013).

Det er ikke de barnehageansattes oppgave og drive terapi, men det finnes en rekke enkle tiltak som kan være med å lette hverdagen for disse barna (Størksen, 2008). Tiltakene må tilpasses til hver enkelt barn og for å gjøre dette må en vite noe om hva som ligger bak barnets atferd. Det er ulike årsaker til at barn kan få innagerende vansker og gjennom transaksjonsmodellen og Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell kommer det frem hvordan arv og miljø forholder seg til hverandre gjennom gjensidig tilpasning over tid (Drugli, 2008). Barnet påvirker sine omgivelser og blir selv påvirket av dem. Det er samspillet her som er det avgjørende og spørsmålet blir hvordan dette samspillet foregår (Ibid). Hvis en ser at et barn har det vanskelig må en derfor prøve å avdekke de faktorer, sammenhenger og mønstre som opprettholder atferden (Nordahl et al, 2012). I dette perspektivet er det ikke snakk om vanskelige barn, men om at barnet er i vansker (Fandrem og Roland, 2013) . En vektlegging av at barnet skal endre sin atferd, vil i liten grad bidra til reduksjon i vanskene hvis det er relasjoner, mønster og strukturer i omgivelsene som er årsaken til dem (Nordahl et al, 2012).

Vi vet lite om hvordan barnehageansatte tenker og føler rundt sosial tilbaketrukket atferd og atferd forbundet med innagerende vansker. Hensikten med denne studien var å få innsikt i hvordan barnehageansatte følte og tenkte rundt barn som hadde atferd med kjennetegn på innagerende vansker. Dette ble gjort gjennom å spørre dem om følelser, årsaksforklaringer og valg av strategier/tiltak i forhold til fire små historier gjennom bruk av semistrukturert spørreskjema. Studien skulle også undersøke om det var forskjeller mellom de med og de uten barnehagelærerutdannelse, om de barnehageansatte kjente til begrepet innagerende vansker.

Gjennom denne undersøkelsen kommer det frem at undring og bekymring er de mest dominerende følelsene hos de barnehageansatte i forhold til innagerende atferd. Barnehageansatte med barnehagelærerutdannelse undrer seg mer enn de uten barnehagelærerutdannelse. Det er flest barnehageansatte som mener atferden kan henge sammen med årsaker i miljøet og ved både barnet og ved miljøet. Det kommer i denne studien frem at barnehageansatte med barnehagelærerutdannelse har en tendens til å tenke mer helhetlig og ta med flere perspektiver i tenkningen sin når det kommer til årsaksforklaringer, enn de uten barnehagelærerutdannelse. Det er flest barnehageansatte i denne undersøkelsen som ville brukt informasjonsinnhentingsstrategier, men nesten like mange ville valgt og tilrettelegge og bygge relasjoner. Når det kommer til hvor godt de barnehageansatte kjenner begrepet innagerende vansker, kommer det frem at for få barnehageansatte kjenner begrepet og vet hva det innebærer. Det blir derfor viktig å fremover få fokus på dette i barnehager, slik at de barnehageansatte kan få mer kunnskap om innagerende vansker. De barnehageansattes oppfatning ser ut til å variere noe fra historie til historie og det ser ut til at utdannelse kan spille en rolle i hvilken oppfatning en har av innagerende vansker.