Behovsstyrt ventilasjon i kontorbygg - evaluering av lønnsomhet

Abstract

Bygninger står for nær 40 % av energibruken i Norge.[36] Norske bygg, og spesielt næringsbygg bruker langt mer energi enn nødvendig. For at Norge skal nå klimamål, klare nye tekniske krav, og gjennomføre ambisjoner om flere lavenergibygg må det gjøres tiltak for å redusere energibruken. Fokus på arbeidsmiljø og inneklima har gjort ventilasjon til en relativt stor del av energiforbruket i næringsbygg. Derfor er det naturlig for byggherren å se på hvilke løsninger som kan gjøres bedre her. Det mest nærliggende tiltaket er å installere behovsstyrt ventilasjon som regulerer mengden tilført friskluft på en optimal måte. Ulempen er at det kreves en mengde dyre og mer komplekse komponenter. Ansatte hos GK Norge avdeling Tromsø har hatt problemer med å fortelle byggherrer ved mindre næringsbygg hvor lønnsomt og hensiktsmessig dette tiltaket faktisk er. Oppgaven har gått nærmere inn på denne usikre delen ved bruk av behovsstyrt ventilasjon for å lage et bredere beslutningsgrunnlag. Det har blitt lagd et beregningsverktøy i Excel for å hjelpe entreprenører og byggherrer med vurdering ved valg av ventilasjonstype. Dette verktøyet er basert på lønnsomhetskalkyler gjennomført i oppgaven. Lønnsomhetskalkylene består av nåverdianalyse og sensitivitetsanalyse som igjen er delt opp i to deler. Den første delen har sett på forskjellen mellom et DCV- anlegg(behovsstyrt) og et CAV-anlegg(konstant luftmengde). Mens den andre delen har tatt for seg kontorceller, for å se på hvordan lønnsomheten endrer seg med andel behovsstyrte installasjoner i disse. Nåverdianalysene for et standard kontorbygg på 200 m² viser at dyre investeringer i behovsstyrte systemer ikke lar seg tilbakebetale under de gitte forutsetningene i oppgaven. Det er likevel ingen tvil om at energibesparelsen er stor. Ved å gå fra et CAV-anlegg til et DCV-anlegg vil besparelsen være 26,8 kWh/m², noe som tilsvarer litt over 50 % energireduksjon. Selv om lønnsomheten ikke viser seg ved en levetid på 15 år og 5 % i diskonteringsrente, gir sensitivitetsanalysen indikasjoner på at det likevel kan være en positiv investering økonomisk sett. For eksempel vil en økning i energipris eller en forlenget antatt levetid gjøre behovsstyrt ventilasjon til et fornuftig økonomisk valg. For delen i oppgaven som omhandler kontorceller foreligger den samme trenden, og viser ikke til lønnsom behovsstyrt ventilasjon før noen av de vesentlige parameterne endrer seg i positiv retning. Det er verdt å nevne at lønnsomheten i kontorcelleanalysen er størst der rundt 40 % av kontorene har behovsstyrt ventilasjon. For at det skal være lønnsomt med DCV-installasjoner i 40 til 100 % av kontorbygget må minst to av parameterne endre seg. For eksempel forlenget levetid og økt energipris. Konklusjonen er at behovsstyrt ventilasjon er svært energisparende, og gir i de fleste tilfeller et inneklima med behagelig og god komfort. Likevel er ikke lønnsomheten sikker. Det må enten vurderes slik at energisparing og godt inneklima er grunnlag nok for å velge behovsstyrt ventilasjon, eller at de faktiske økonomiske parameterne som energipris, levetid etc. er gode nok til å generere profitt. Miljøprofilen i bygg er også ansett som et godt argument ved valg av energisparende tiltak, som for eksempel behovsstyrt ventilasjon. Videre er beslutningsgrunnlaget og beregningsverktøyet i Excel konkludert med at det gir interessant informasjon og god støtte til beslutning. Det trengs likevel å videreutvikles slik at tallene som kommer ut er sikrere og mer korrekte i forhold til reelle bygg. Resultatene bør sågar verifiseres i reelle kontorbygg.