dc.contributor.author | Stavne, Silje Brennesvik | |
dc.date.accessioned | 2014-10-22T14:07:08Z | |
dc.date.available | 2014-10-22T14:07:08Z | |
dc.date.issued | 2014 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/224342 | |
dc.description | Master's thesis in Health and social sciences | nb_NO |
dc.description.abstract | Bakgrunnen for denne oppgaven har vært den økende oppmerksomheten man i senere tid har sett med tanke på barn som lever i familier med problematisk rusmiddelbruk. Det er antydet at mellom 90 000 og 230 000 barn i Norge har foreldre med et rusproblem. Målsettingen for denne studien var å finne ut hvordan helsesøstre i barne- og ungdomsskoler arbeider for å fange opp disse barna. Studiens problemstilling var hvordan helsesøster i skolen arbeidet for å identifisere barn i rusfamilier, og hvilke utfordringer de møtte i dette arbeidet. I følge regjeringens folkehelsemelding bør helsesøstre tidlig kunne identifisere barn med vanskelige oppvekstvilkår. Helsepersonelloven § 10a slår fast at helsepersonell skal gi informasjon og nødvendig oppfølging til barn av rusmiddelavhengige. Barn som vokser opp i rusfamilier har økt sjanse for å utvikle atferdsvansker, psykiske problemer og for selv å utvikle et rusproblem i voksen alder. Studien hadde et kvalitativt design, med individuelle intervju av fem helsesøstre i skolehelsetjenesten.
Funnene viser at tillitsbygging ble sett på som viktig for å kunne fange opp disse barna. Helsesøstrene fremhevet synliggjøring, kontinuitet, og ”åpen dør” som viktige elementer i dette arbeidet. I tillegg var gyldiggjøring av rusproblematikk viktig for at elevene skulle kunne snakke om problemet. Helsesøstrene møtte flere utfordringer i arbeidet med å identifisere disse barna. Siden rusproblematikk ofte er tabubelagt, ble det i mange tilfeller hemmeliggjort, noe som gjorde barna vanskelige å se. Liten kontortid ved skolene i forhold til ansvarsområdet, lite foreldrekontakt, samt manglende kompetanse på rusproblematikk var andre utfordringer. Økte ressurser og økt kompetanse behøves for å identifisere barna tidligere. Det er et spørsmål om helsesøstre har for stort ansvarsområde. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-SV-IH/2014; | |
dc.rights | Attribution 3.0 Norway | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/ | * |
dc.subject | helse- og sosialfag | nb_NO |
dc.subject | rusproblematikk | nb_NO |
dc.subject | skolehelsetjenesten | nb_NO |
dc.subject | helsesøster | nb_NO |
dc.subject | foreldre med rusproblemer | nb_NO |
dc.subject | barn som pårørende | nb_NO |
dc.subject | tillitsbygging | nb_NO |
dc.title | ”Vi vet de er der, men vi ser dem ikke” | nb_NO |
dc.title.alternative | "We know they are there, but we do not see them" | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine, Social medicine: 801 | nb_NO |