Arbeid og psykisk helse : en kvalitativ studie av lederes erfaringer med å ha unge voksne med psykisk lidelse i arbeidspraksis
Research report
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/226820Utgivelsesdato
2011Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
Ramvi, E.; Farstad, L. (2011) Arbeid og psykisk helse : en kvalitativ studie av lederes erfaringer med å ha unge voksne med psykisk lidelse i arbeidspraksis. Stavanger : Universitetet i StavangerSammendrag
Prosjektet ”Arbeid og psykisk helse” er gjennomført ved Universitetet i Stavanger (UiS) på
oppdrag fra nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse. Førsteamanuensis Ellen Ramvi
var prosjektleder og ansvarlig for gjennomføring av prosjektet, mens masterstudent Linn
Farstad var prosjektmedarbeider. Hensikten med prosjektet var fra et ledelsesperspektiv å
redegjøre for erfaringer med å ta imot personer med alvorlig psykiske lidelser til
arbeidspraksis.
I denne rapporten presenteres en oppsummering av resultatene fra prosjektet, basert på to
kvalitative tilnærminger; Q-metode og forskningsintervju. I tillegg til denne rapporten er det
avlagt en masteroppgave som har vært knyttet til forskningsprosjektet. Masteroppgaven har
tittelen ”Det lederen vil - får han til” For utdypende resultater henvises til denne.
Selv om arbeidsrettet integrering av personer med psykiske lidelser har vært i fokus de siste
årene i Norge, har mennesker med alvorlige psykiske lidelser lav deltakelse i yrkeslivet på
tross av at mange ønsker seg en jobb (Schafft, 2008). Mange av menneskene med psykiske
lidelser trenger samordnete tilbud fra det offentlige for å kunne utnytte sine arbeidsevner.
Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse (Arbeids- og inkluderingsdepartementet &
Helse- og omsorgsdepartementet 2007) skal sikre en helhetlig offentlig innsats og blant annet
lette inkluderingen i arbeidslivet for mennesker med psykiske lidelser. På oppdrag fra NAV
har SINTEF Helse (Ose et al., 2008) og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) (Schafft, 2008) gitt
ut hver sin kunnskapsstatus på området arbeid og psykisk helse i 2008.
Kunnskapsstatusen til SINTEF Helse viser at 80 - 90 prosent av de med alvorlige og stabile
psykiske lidelser står utenfor arbeidsmarkedet. Ose et al. (2008) spør om det er i den psykiske
sykes interesse å sykemeldes, heller enn å beholde kontakt med arbeidsplassen? I begge
kunnskapsstatus rapportene understrekes den positive innvirkingen på helse og livskvalitet
som arbeid har. Mennesker i ordinært arbeid, er mer fornøyd enn mennesker som deltar i
aktivitetstilbud eller ikke har jobb eller aktivitetstilbud (Schafft, 2008). Årsaker til at
mennesker med psykiske lidelser faller utenfor arbeidslivet settes i forbindelse med lav
utdanning, frykt for diskriminering og stigmatisering i både i ansettelsesprosessen og i jobb,
frykt i forhold til prestasjonskrav, frykt for å bli syk og frykt for å miste velferdsordninger, så
vel som forhold ved hjelpeapparatet. Jobben tilretteleggerne gjør kan være helt avgjørende for
utfallet av arbeidspraksisen hevdes det i ECON rapport (2005).
Det er lite forskningsbasert kunnskap med henblikk på givernes perspektiver og rolle når det
gjelder ansettelse av mennesker med psykiske lidelser. I kunnskapsstatus rapportene (Ose et
al. 2008; Schafft, 2008) anbefales det at forskes på ulike problemstillinger i forhold til
arbeidsgivere som eksempelvis arbeidsgiveres holdninger til psykisk syke, arbeidsgiveres
kunnskaper om psykiske lidelser, hvilket ansvar arbeidsgivere skal ha i forhold til
tilrettelegging eller andre faktorer, som eksempelvis svakhet i det offentlige støtteapparat,
som hindrer ansettelse.
Ut fra dette har prosjektet arbeidet ut fra følgende problemstilling:
Hvordan opplever ledere det å ha unge voksne med psykiske lidelser i arbeid?
Målet for prosjektet ”Arbeid og psykisk helse” var å redegjøre for erfaring ledere har med å ta
imot personer med alvorlig psykiske lidelser til arbeidspraksis, med det siktemål å definere
kvaliteter ved arbeidsplasser som er åpne for å rekruttere personer med alvorlige psykiske lidelser, sett fra et lederperspektiv. Studien vil også gi NAV kunnskap som kan anvendes i
deres arbeid med å spisse tilrettelegging mot ulike arbeidsgiveres behov.
Prosjektet har hatt en referansegruppe som ble benyttet under oppstart av prosjektet bestående
av en representant for JobbResept, representant fra NAV, tiltaksleverandør og representant fra
INVIVO.
Beskrivelse
Se også Linn Farstads masteroppgave: http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/184139