"Det er som å trylle" : Barnehagelærernes arbeid med naturvitenskapelige aktiviteter i barnehagen

Abstract

Sammendrag

Oppgavens tema og problemstilling har som mål å finne ut hvordan barnehagelærere arbeider med naturvitenskapelige aktiviteter, herunder faktorer som metode, materiell, teknologi, førstehåndserfaringer og naturvitenskapelige aktiviteter. Videre mål har vært å avdekke hvordan barnehagelærere opplever dette arbeidet, hvordan dette arbeidet dokumenteres, hvilke kompetanse barnehagelærerne innehar og deres behov for kompetanse.

Jeg valgte en kvalitativ metode med bakgrunn i at jeg ønsker å få fram deltakernes egne perspektiver. Tolkning av empiri fra intervjuene er gjort i et fenomenologisk perspektiv, hvor det er barnehagelærernes opplevelser fra deres hverdag i barnehagen som beskrives. Denne tolkningen har jeg drøftet opp mot læringsteorier.

Analyse og drøfting avdekket at barnehagelærerne hovedsakelig benytter prosess og undring som arbeidsmetoder i sitt arbeid med naturvitenskapelige aktiviteter. Funn viser at prosessene ikke alltid blir fullført gjennom refleksjon slik at læring blir tilstrekkelig forankret i helhetsforståelsen hos barna. Studien viser videre at det er mangelfullt bruk av materiell i naturvitenskapelige aktiviteter. Her er det et stort potensiale for utvikling og forbedring. Funn viser også at barnehagelærernes bruk av teknologi er lite utviklet. Tekniske hjelpemidler kan gjøre barn kjent og trygge med redskaper de vil møte senere i oppvekst og arbeidsliv. Førstehåndserfaringer er lite vektlagt i utvikling av barns sanseopplevelser og forståelse av naturvitenskapelige aktiviteter.

Det er markante forskjeller på omfang av naturvitenskapelige aktiviteter mellom disse fem barnehagelærerne. De private barnehagelærerne som profilerte seg som friluftsbarnehage hadde i gjennomsnitt 14.5 naturvitenskapelige aktiviteter i forhold til de kommunale barnehagelærerne som hadde et gjennomsnitt på 7.3. Alle barnehagelærerne opplevde arbeidet med naturvitenskapelige aktiviteter som positivt, til tross for at dette arbeidet var knyttet til enkeltpersoner som i begrenset grad samarbeidet med andre pedagoger. Samarbeid mellom barnehager på naturvitenskapelige aktiviteter, for eksempel i egen region var fraværende. Funn viser at barnehagelærernes bruk av dokumentasjon dekkes i forhold til barn og foreldre, men dekker ikke opp forutsetninger beskrevet i Rammeplanen for barnehagen innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2011). For eksempel benyttes ikke dokumentasjon til at barnehagelærerne reflekterer og utvikler egen praksis. Barnehagelærernes kompetanse var i hovedsak basert på grunnutdanning og egeninteresse. Alle barnehagelærerne uttrykte behov for videre kompetanseheving. Mitt forslag er styrking av barnehagens læringsmiljø i naturvitenskapelige aktiviteter kan gjøres gjennom at barnehagene knytter til seg fagpersoner, f.eks. fysikere og naturfagslærere for å gi barnehagelærere og det øvrige personalet mer kompetanse. En slik kompetanseheving kan styrke både kunnskapsnivå og arbeidsmetoder og bør være en ordning som varer over en viss tid for å kunne skape permanente endringer i arbeidet.

Utvalget i min studie er fem barnehagelærere, to fra private friluftsbarnehager og tre fra kommunale barnehager uten spesiell profil. Gjennom kvalitative intervju kan tolkning være utfordrende, derfor har jeg valgt induktiv tilnærming, som legger til grunn at datamaterialet skal tale for seg selv fra enkelte fakta til allmenne prinsipper. I en slik tilnærming er det viktig å være bevisst nivåfeilslutningsproblematikken, slik at man unngår å generalisere ut fra enkeltfunn.

Barnehagelærere har en sentral rolle i følge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (KD, 2011). Etter en samlet vurdering fremmer jeg et spørsmål og mulig tiltak; Hva om alle disse fem barnehagelærerne hadde delt sine erfaringer med hverandre i et nettverk? Det kunne etter min oppfatning ført til utvikling og ny erfaringslæring som kom barna til gode. Min konklusjon er at det bør legges til rette for en utvidet realfagskompetanse, både på naturvitenskapelige og realfaglige aktiviteter, som kan påvirke dette arbeidet i en positiv og forsterket retning. Samarbeid bør utvides til å foregå både på lokalt, regionalt og nasjonalt plan for å få en effektiv utvikling i naturvitenskap og realfag. Regjeringens satsning på realfag gjennom strategiplanen Tett på realfag, nasjonal plan for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) kan styrke en felles satsning på realfag.

Forskningsfeltet viser at de ikke finnes spesielt mye forskning på organisert naturfag- og realfagsopplæring blant barn i tidlige læringsfaser i livet, altså barn i barnehagealder. Noen studier finnes det imidlertid, som eksempelvis forskning på naturfagdidaktikk og språk. Videre finnes forskning rettet mot læringskulturer sett fra et flerfaglig perspektiv. Gjennom Pedersen (2014) sin masteroppgave «Undervisning om snegla», viser resultatene at barna i andre klasse har lav og passiv begrepsforståelse. Gjennom grundige nettsøk har jeg kun i begrenset grad funnet forskning som utelukkende er rettet mot barn i barnehage.

Jeg tenker det kunne vært nyttig å utvikle et landsdekkende kommunalt samarbeid for effektivt å kunne utvikle felles kompetanse for alle kommuner. Min anbefaling er at kommunene danner et felles kommunalt nettverk og samarbeid som gjerne kunne være; «Kommunale barnehagers landsforening». Jeg mener at det vil være formålstjenlig at et slikt kommunalt samarbeid samlokaliseres med de private barnehagers landsforening. Et samarbeid mellom disse organisasjonene anser jeg som viktig i utviklingen av naturvitenskapelige aktiviteter i barnehagene.

Når det gjelder videre forskning kan det fokuseres på samarbeid og nettverksbygging med tanke på å dele erfaringer og kunnskaper. Videre forskning på bruk av hjelpemidler og dokumentasjon for å forbedre læring og utvikling hos barn kan også gi viktige bidrag.

Ut fra de tolkninger og drøftinger som er gjort i denne studien, ser jeg et behov for at en lignende studie kunne vært gjennomført etter et par år for å se om tiltak gjennom Regjeringens strategiplanen Tett på realfag har bidratt til å endre på barnehagelærernes arbeid med naturvitenskapelige aktiviteter.