| dc.description.abstract | Hensikten med studien var å undersøke effekten av økt fysisk aktivitetsnivå på kognitiv funksjon hos barn i femte klasse. Studien var randomisert og kontrollert med et utvalg på 414 elever mellom 9 og 10 år fra ni norske barneskoler. Skolene ble tilfeldig fordelt til en intervensjonsgruppe (211 elever) og en kontrollgruppe (203 elever). Elevgruppene ble fulgt i et skoleår, hvor intervensjonsgruppen fikk implementert 300 minutter med ukentlig fysisk aktivitet i skolehverdagen gjennom teoretiske fag, kroppsøving, friminuttsaktivitet og lekser. Kontrollgruppen hadde ordinær kroppsøvingsundervisning. Kognitiv funksjon ble målt via følgende tester: Stroop fargeordtest (tre deltester), verbalflyttest, tallhukommelsestest (tre deltester), Trail-Making Test A og B. Dataanalysen viste at intervensjonsgruppen forbedret seg statistisk signifikant på åtte av ni kognitive tester med stor effekt (p = 0,00, d = 0,6-0,8). Kontrollgruppen forbedret seg også statistisk signifikant på åtte av ni kognitive tester (p ≤ 0,03) med stor effekt (d = 0,6-0,7). Den sammenlagte effektstørrelsen var noe lavere enn intervensjonsgruppens. Det var ingen statistisk signifikant forskjell i endring mellom gruppene, og det var ingen statistisk signifikant forskjell i endring mellom gutter og jenter. Funnene taler for inklusjonen av mer fysisk aktivitet i skolehverdagen til barn og unge med hensikt om å forbedre kognitiv funksjon. Samtidig er det usikkert om et forhøyet aktivitetsnivå utover ordinær kroppsøvingsundervisning er nødvendig for å se en effekt på kognitive funksjoner. Det er behov for forskning som undersøker kausaliteten i forholdet mellom fysisk aktivitet og kognitiv funksjon hos barn og unge, og som systematisk varierer mengde, intensitet, volum og aktivitetsform for å identifisere den optimale aktivitetstypen. | nb_NO |
