Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorPedersen, Øyvind Flengsli
dc.contributor.authorRoaldsø, Ruben
dc.date.accessioned2016-09-29T10:27:35Z
dc.date.available2016-09-29T10:27:35Z
dc.date.issued2016-07-11
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2411773
dc.descriptionMaster's thesis in Risk management and societal safetynb_NO
dc.description.abstractKravet til hvordan brannvesenet skal føre tilsyn med særskilte brannobjekter (høyrisikoobjekter) endret seg betydelig med innføringen av ny forskrift om brannforebygging (2015). Kravet om faste tilsynsintervaller falt bort og ble erstattet av et risikobasert tilsyn. Dette innebærer at brannvesenet nå selv står fritt til å vurdere risikoen tilknyttet kommunens særskilte brannobjekter og prioritere tilsynet deretter. Vi har i denne oppgaven undersøkt hvordan lovverket og Oslo- brann og redningsetats (OBRE) praksis har utviklet seg frem til forskriftsendringen, og konkludert med at det gjennom de siste 28 årene har vært en skrittvis utvikling mot et helhetlig risikobasert tilsyn. Lovverksendringer har åpnet for at brannvesenet har kunnet tilpasse tilsynet sitt i retning av en mer risikobasert tilnærming, men disse mulighetene har vært frivillige og fordret endringsvilje hos det enkelte brannvesen. I OBRE har man benyttet alle mulighetene lovverket har gitt til å gjøre tilsynet mer risikobasert, og vi vurderer deres mulighet til å lykkes med overgangen til et helhetlig risikobasert tilsynssystem som styrket av dette. OBRE sitt system for risikobasert tilsyn bruker etatens risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) og risikovurderinger av enkeltobjekter som grunnlag for prioritering av tilsynsaktivitet. Vi har i denne oppgaven undersøkt hvilke utfordringer dette systemet byr på i overgangsprosessen til et helhetlig risikobasert tilsyn. Funnene våre er i hovedsak tilknyttet utfordringene med å benytte ROS-analyse som metode for prioritering av tilsyn med særskilte brannobjekter. ROS-analysen brukes til flere formål og er delt mellom beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling, noe som resulterer i kompromisser og reduserer anvendelighet for de enkelte formålene. De store forskjellene innenfor de ulike objektkategoriene og antallet tilsynsobjekter skaper stor usikkerhet knyttet til analysehendelsenes representativitet. ROS-analysen genererer resultater av overordnet karakter som svekker mulighetene til å sikre at objekter med lav risiko blir ekskludert og objekter med høy risiko blir inkludert. Disse utfordringene svekker utgangspunktet for risikovurderingen som prioriteres med basis i ROS-analysen. Risikovurderingene fanger i begrenset grad opp forhold tilknyttet sannsynligheten for brann, hvilke verdier som er truet, og ledelses- og styringsrisiko.nb_NO
dc.language.isoengnb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-SV-IMKS/2016;
dc.rightsNavngivelse 3.0 Norge*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/*
dc.subjectsamfunnssikkerhetnb_NO
dc.subjectrisiko- og sårbarhetsanalysenb_NO
dc.subjectrisikobasert tilsynnb_NO
dc.subjectrisikovurderingnb_NO
dc.subjectbrannforebyggingnb_NO
dc.subjectorganisasjonsendringnb_NO
dc.subjectforskrift om brannforebyggingnb_NO
dc.subjectbrannvernnb_NO
dc.subjectrisikonb_NO
dc.titleRisikobasert tilsyn i Oslo- brann og redningsetat: En studie av utfordringene i implementeringen av risikobasert tilsyn med særskilte brannobjekternb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (SV-IMS) [1264]
    Master- og bacheloroppgaver i Endringsledelse / Kunst og kulturvitenskap / Samfunnssikkerhet / Dokumentarproduksjon

Vis enkel innførsel

Navngivelse 3.0 Norge
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 3.0 Norge