Nytorget - hvordan skape et sosialt, aktivt og attraktivt byrom

Abstract

Hovedmålet med denne oppgaven er å beskrive og vise hvordan man kan gå fram for å designe et sosialt, aktivt og attraktivt byrom på Nytorget i Stavanger, og hvordan et resultat av denne tilnærmingen kan se ut. Oppgavestrukturen består totalt av syv kapitler, hvor de første tre er brukt for å gjøre rede for noen teoretiske tanker og ideer om tilnærmingen til byromsdesign. De tre neste kapitlene er i større grad knyttet til Nytorget og det fysiske prosjektområde hvor disse tankene og ideene i praksis vil gjøre seg synlige. Det syvende kapittelet har som formål å diskutere og reflektere over gjennomføringen av oppgaven, og resultatet. Overgangen mellom de ulike deler vil bli definert med kapittelforsider som forteller om kapittelets innhold og mål.

I det første kapittelet presenteres kort hvorfor det eksakte prosjektområdet er valgt og det er gitt en introduksjon til oppgaven og dens problemstilling . Kapittelet er ment for at leser skal kunne forstå hvilken kontekst det i oppgaven arbeides med og hva som ønskes løst.

Det andre kapittelet er en teoretisk diskusjon og det dras sammenhenger mellom samfunnsutviklingens påvirkning på byrommet og ulike teoretiske tanker og tilnærminger til utformingen og utviklingen av den moderne bys offentlige byrom. Kapittelet har som hensikt å legge til grunn noen ideer og tanker rundt tilnærmingen til et design av Nytorget som kan kokes ned til mer spesifikke grep og verktøy brukt videre for å svare på problemstillingen.

Det tredje kapittelet, som er denne oppgavens metodekapittel, går hakket dypere i den teorien som ble presentert i det foregående kapittelet. Det blir i dette kapittelet presentert mer spesifikke og konkrete tilnærminger til løsningen av oppgaven. I denne delen presenteres det både metodiske verktøy, samt designprinsipper som vil påvirke det fysiske skisseforslaget for Nytorget. De metodiske verktøy og hvordan data samles inn og analyseres vil også i verktøykassen bli gjort rede for og diskutert. Verktøyene blir ”kokt ned” til en ”verktøykasse” fylt med spesifikke steg og grep for den videre oppgaven og det endelige resultat.

Det fjerde kapittelet har som formål å forstå prosjektområdet og dets fysiske, sosiale og kulturelle identitet og virkelighet gjennom stedsanalyse. Kapittelet er delt i tre deler hvor prosjektområdet ses på gjennom tre ulike linser; det fysiske, det sosiale og menneskelig bruk og identitet og atmosfære. Gjennom disse tre linsene kan stedet, Nytorget, bedre forstås, og utfordringer og muligheter for å skape det ønskelige Nytorget kan identifiseres.

Det femte kapittel er sentrert rundt idemyldring og visjonen, ønsket og konseptet for skisseforslaget til Nytorget. Visjonen og konseptet er sterkt knyttet til både de teoretiske tankene og ideene, samt funnene gjort gjennom analysekapittelet, og skaper derfor en sammenheng mellom teorien, verktøyene, analysen og konseptet for et nytt Nytorget.

Selve skisseforslaget for Nytorget vil danne oppgavens sjette kapittel, og skal leses som oppgavens resultat og svar på problemstillingen. Skisseforslaget har som formål å forklare hvordan teoretiske tilnærminger og tanker kan oversettes til fysiske, håndfaste løsninger. Her vil skisseforslaget presenteres og forklares gjennom ulikt presentasjonsmateriale, både i plan, snitt, perspektiv, bilder og tekst.

Det konkluderende kapittel, kapittel syv, har den hensikt å oppsummere og reflektere over metoden og gjennomføringen av oppgaven og det endelige skisseforslaget og hvordan og om det har svart på problemstillingen og målet for oppgaven.

Som en oppsummering skal oppgaven kunne leses lineært hvor alle deler bygger opp og mot det endelige resultat. De enkelte oppsummeringer i de enkelte kapittel er hva som dras med videre i oppgaven og resulterer i en noe stegvis prosess og bør også leses slik.