Show simple item record

dc.contributor.advisorSommer, Morten
dc.contributor.authorWalden, Tore
dc.date.accessioned2016-10-13T08:06:24Z
dc.date.available2016-10-13T08:06:24Z
dc.date.issued2016-05
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2414854
dc.descriptionMaster's thesis in Risk managementnb_NO
dc.description.abstractTerrorhendelsene 22. juli 2011 med bombingen av regjeringskvartalet og massakren på Utøya, det siste årets terrorangrep i Paris november 2015 og ellers i Europa er blant flere hendelser som har satt fokus på beredskap hos nødetaten oppimot tilsiktede hendelser. Prosedyren Pågående Livstruende Vold (heretter: PLIVO), er en prosedyre utarbeidet etter hendelsene 22. juli. PLIVO-prosedyren er den første og eneste prosedyren som er utarbeidet for å beskrive hvordan nødetatene, herunder helse, brann og politiet, på taktisk og operativt nivå skal samhandle i en krise. En krise forstås i denne sammenheng hvor liv tas kontinuerlig av en eller flere gjerningspersoner. Enten i forbindelse med tilsiktede hendelser som terrorhandlinger, sabotasje eller av person(er) i ubalanse. Denne avhandlingen tar for seg hvordan nødetatene samhandler innsatsområdet under en krisefase som PLIVO med fokus på team og dynamisk beslutningstaking. Hensikten med avhandlingen er å gjøre beredskapen mellom nødetatene, dersom mulig, i bedre stand til å løse PLIVO-oppdrag hurtigere og mer effektivt, for å begrense skade og kunne redde liv. Målet er å sette søkelyset på nødetatenes terrorberedskap som en PLIVO-hendelse vil være, for samfunnet generelt og for tjenestepersonene som skal løse oppdraget. Problemstilling for avhandlingen: Hvordan kan man oppnå god og effektiv innsats i en krise som Pågående Livstruende Vold? Fremgangsmåten jeg har benyttet er dybdeintervju av ni nødetatspersoner fra brann, helse og politiet, som har vært blant de første i en PLIVO-aksjon som Regjeringskvartalet, Utøya 22. juli 2011, Årdal-drapene på Valdresekspressen 4. november 2013 og ved knivstikkingen av to personer på Trondheim Torg 14. april 2015. Samtidig har jeg benyttet observasjon av samtrening mellom nødetatene, og dokumentstudier av PLIVO-prosedyren. Deretter har jeg analysert meningsinnholdet fra informantene, funn etter observasjon og dokumentstudier, og drøftet dette opp i mot relevant team og beslutningsteori.nb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-TN-IØRP/2016;
dc.rightsNavngivelse 3.0 Norge*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/*
dc.subjectsamfunnssikkerhetnb_NO
dc.subjectvoldnb_NO
dc.subjectrisikostyringnb_NO
dc.subjectsikkerhetsledelsenb_NO
dc.subjectPLIVOnb_NO
dc.subjectkrisenb_NO
dc.subjectbeslutningstakingnb_NO
dc.titleNødetatenes prosedyre PLIVO mot terror: Hvordan kan man oppnå god og effektiv innsats i en krise som pågående livstruende voldnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Studentoppgaver (TN-ISØP) [824]
    Master- og bacheloroppgaver i Byutvikling og urban design / Offshore technology : risk management / Risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : industriell økonomi / Teknologi/Sivilingeniør : risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : samfunnssikkerhet

Show simple item record

Navngivelse 3.0 Norge
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse 3.0 Norge