Resilience i sykehus - Faktorer som skaper robusthet ved to norske fødeavdelinger.

Abstract

Pasientsikkerhet og kvalitet er store satsningsområder både nasjonalt og internasjonalt, men til tross for enorm satsning er det gjenstående utfordringer i forhold til pasientsikkerhet, og antall pasientskader er fortsatt høyt. Dette antyder behov for å studere om nye sikkerhetsperspektiver kan bidra til ny kunnskap om pasientsikkerhet i sykehus. Denne studien fokuserer på hvordan to fødeavdelinger ved to norske sykehus bruker ulike mekanismer og faktorer for å evne å tilpasse seg endringer, omorganiseringer, ytre press og fremdeles yte helsehjelp med høy kvalitet og sikkerhet. Hensikten er å identifisere faktorer som bidrar til robusthet på mikronivå i sykehus, samt kartlegge hvordan disse brukes for å opprettholde sikker ytelse. Oppgavens problemstilling med følgende tre forskningsspørsmål er: «Hvilke faktorer og mekanismer skaper robusthet og hvordan brukes disse for å gi sikker pasientbehandling på fødeavdelinger ved to norske sykehus?» 1) Hvilke faktorer og mekanismer bruker fødeavdelingen for å forutse, monitorere, respondere og lære for å gi sikker pasientbehandling? 2) Hvordan bruker fødeavdelingene disse til å skape robusthet? 3) Hvilke likheter og forskjeller finnes mellom de to fødeavdelingene? Det teoretiske rammeverket er Resilience engineering. Dette er en sikkerhetsteoretisk tilnærming som bygger på fire hjørnesteiner: å forutse, monitorere, lære og å respondere, og er en proaktiv tilnærming til sikkerhet. Oppgaven baserer seg på analyse av eksisterende materiale fra en europeisk pasientsikkerhetsstudie: QUASER. Forskningsspørsmålene er belyst gjennom metodetriangulering av kvalitative individuelle intervjuer, fokusgruppeintervjuer, notater fra observasjoner og dokumentanalyser. Resultatene viste at faktorer som kompetanse, teamsammensetning, organisering, prosedyrer og rutiner, samt beredskap var viktige for fødeavdelingenes evne til å forutse variasjon og uønskede hendelser. Monitorering gjennom både proaktive og reaktive indikatorer var sentrale både for evne til å forutse og respondere, og ble av begge sykehus benyttet som både et verktøy for læring og som grunnlag for evaluering av egen og andres praksis. For å lære benyttet sykehusene seg av simulering, teoretisk-praktiske kurs, interne fagdager og opplæring. For å respondere var faktorer som fleksibilitet, tilgang til ressurser, åpenhet, samhold og evne til samarbeid viktige faktorer som bidro til robusthet. Resultatene viste mange felles mekanismer hos de to undersøkte fødeavdelingene. Derimot fant en forskjeller særlig knyttet til grad av åpenhet, evne til samarbeid på tvers av yrkesgrupper samt grad av organisatorisk læring. Dette er forskjeller som viser seg å ha betydning for utøvelse av sikker pasientbehandling i fødeavdelinger. Det finnes få studier av resilience i helsevesenet både nasjonalt og internasjonalt. Denne oppgaven har bidratt til å operasjonalisere resilience gjennom å studere normale operasjoner, variasjoner og håndtering av daglig drift i to fødeavdelinger. Oppgaven har vist hvordan robusthet skapes gjennom bruk av ulike faktorer og mekanismer som bidrar til å forutse, monitorere, lære og respondere. Videre framkom det at robusthet skapes gjennom samhandling mellom alle fire hjørnesteinene og at de er avhengige av hverandre og den konteksten mikrosystemet er en del av