Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorUppstad, Per Henning
dc.contributor.authorAalen, Lisabeth Berggraf
dc.date.accessioned2017-09-07T07:29:04Z
dc.date.available2017-09-07T07:29:04Z
dc.date.issued2017-06-07
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2453461
dc.descriptionMaster's thesis in Special educationnb_NO
dc.description.abstractRapporten Fremtidens skole fra Ludvigsen utvalget fremholder at lesingens hovedmål er å kvalifisere barn og unge slik at de kan mestre livet både som privatpersoner, samfunnsborgere og yrkesutøvere. Hvordan en kan bedre læringsutbytte, og øke elevenes kompetanse i lesing og skriving er også spørsmål som tas opp i rapporten. Utvalget peker på at bruk av digital teknologi har stor innvirkning på hvordan vi lever livene våre både privat, i skolen og i arbeids- og samfunnsliv. En ser at den stadig økende digitaliseringen også har ført til at nye metodikker innføres i skolen. Den har blant annet bidratt til at tilnærmingen Å skrive seg til lesing har fått ny oppmerksomhet ved at en tar i bruk lydstøtte sammen med skriving på pc/ipadtastatur. Denne tilnærmingen omtales som STL+, å skrive seg til lesing med lydstøtte. STL+ tilnærmingen går ut på at elever skal skrive på pc/nettbrett, og lære fonem/grafem korrespondansen implisitt med skriving på tastatur med lydstøtte. Samtidig med fremveksten av ny metodikk knyttet til digitale verktøy er det en generell aksept blant leseforskere for det en kaller balansert tilnærming. I denne integreres både elementer fra det en kjenner som phonics og whole language. Det vil si at en både har fokus på lesingens deler; lyd og avkoding, og lesingens helhelt; tekst og mening. Sentralt i dette er det at lesingens hovedmål er forståelse. Et viktig spørsmål en bør stille er hvordan nye metodikker klarer å møte prinsippet om balansert undervisning. I denne fenomenologiske studien, har jeg undersøkt læreres praksis med STL+ for å svare på om STL+ tilnærmingen møter prinsippet om balansert undervisning. Dataene i studien bygger på teoristudier og data er skapt gjennom intervjuer av 7 lærere som har benyttet metoden i begynneropplæringen. På bakgrunn av den praksisen de beskriver, har jeg forsøkt å svare på om STL+ er balansert opplæring, eller om en trenger noe i tillegg. Resultatet av undersøkelsen viste at samtlige lærere benyttet STL+ sammen med tradisjonelle metoder. Det kan tyde på at de ikke regner tilnærmingen som tilstrekkelig for at opplæringen skal bli balansert. Funnene viser at det i lærernes STL+ praksis ble benyttet mye avskrift, da er det særlig lydaspektet som vektlegges i opplæringen. Samtlige lærere benyttet eksplisitt bokstavopplæring i tillegg til å lære bokstav/lyd korrelasjon implisitt ved skriving på tastatur. Lærerne rapporterte at elevene knakk lesekoden raskere når de lærte flere bokstaver i uken. Lærerne beskrev at tilnærmingen er best på å ivareta skriveaspektet i opplæringen, og at de opplever at elevene skriver mer og bedre med denne tilnærmingen enn ved tradisjonell skriveopplæring med skriftforming for hånd. Informantene mente at tilnærmingen er særlig god når elevene skriver temabasert. Jeg fant at det er flere momenter i STL+ som støtter opp om en balansert tilnærming. Den har rask progresjon i bokstavinnlæringen, den har både fokus på avkoding, og på helhet og mening i tekstskapingen. Men funnene viser at en trenger tradisjonelle metoder i tillegg for at skal nå leseopplæringens mål; leseferdighet, leseforståelse, og leseglede.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-HF-IKS/2017;
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectSTL+nb_NO
dc.subjectbalansert undervisningnb_NO
dc.subjectphonicsnb_NO
dc.subjectwhole languagenb_NO
dc.subjectpraksisnb_NO
dc.subjectbegynneropplæringnb_NO
dc.subjectspesialpedagogikknb_NO
dc.subjectlesevitenskapnb_NO
dc.titleSTL+ og balansert tilnærming i den første lese og skriveopplæringennb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Spesialpedagogikk: 282nb_NO
dc.source.pagenumber98nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal