Passiv forvaltning av aktive fond

Abstract

Vi har i denne oppgaven replikert 15 aktive norske fond i tidsperioden 2012-2017. Formålet med oppgaven har vært å undersøke om vi ved å replikere aktive norske fond kan oppnå en meravkastning i forhold til fondene. Replikeringene tar utgangspunkt i fondenes års- og halvårsrapporter, og er utført på tre forskjellige måter; full, delvis og likevektet replikering. Ved full replikering kopierer vi alle aksjepostene i porteføljene, mens for delvis og likevektet replikering kopierer vi de 10 største aksjepostene og justerer vektingen deretter. Oppgaven starter med å ta for seg grunnleggende teori knyttet til passiv og aktiv forvaltning. I tillegg går vi gjennom prosessen for kostnadseffektiv replikering av fond, med utgangspunkt i indeksnær forvaltning. Dette innebærer blant annet bruk av fritaksmetoden, som medfører utsatt skatt på gevinst og utbytte fra selskap skattemessig hjemmehørende i EØS. For å gjennomføre replikeringene har vi utviklet en modell i MS Excel. I modellen har vi behandlet data fra 278 selskaper, der flesteparten er eller har vært notert på Oslo Børs. Data for de replikerte porteføljene har vi hentet gjennom mailkorrespondanse med representanter fra de aktuelle fondene, eller gjennom års- og halvårsrapporter tilgjengelig på fondenes hjemmesider. Ved å replikere aktive fond sparer vi oss for fondenes forvaltningshonorar. Vi har derimot ikke kjennskap til porteføljen til enhver tid, og må betale transaksjonskostnader og skatt på utbytte og gevinst for enkelte aksjer. Resultatene viser at den fulle replikeringen oppnådde en gjennomsnittlig mindreavkastning på 3,6 prosent akkumulert over fem år. Delvis og likevektet replikeringene oppnådde en gjennomsnittlig meravkastning på henholdsvis 5,5 og 11,3 prosent i samme periode.