Lån fra aksjeselskap til personlig aksjonær

Abstract

Aksjonærlån har vært et lite diskutert tema i Norge frem til 2006, når aksjonærmodellen ble innført. Fra 2006 har aksjonærlån vært i søkelyset som et ledd for omgåelse av utbytteskatt. Samtidig har det vært et krevende arbeid for skattemyndighetene å vurdere om lån som foreligger er reelle. Dette førte til at regjeringen innførte omklassifiseringsregelen, som gjør at aksjonærlån etter 6.oktober 2015 vil bli utbyttebeskattet etter aksjonærmodellen.

Til tross fokuset omkring omgåelse av skattereglene, har vi likevel påpekt at det finnes andre årsaker for å velge aksjonærlån. Samtidig har uklare retningslinjer for vurdering av lån ført til flere vurderingssaker, som begrunner behovet for endring.

Innføringen av omklassifiseringsregelen har vært omdiskutert. Utredningen har derfor tatt for seg fordeler og ulemper etter innføringen, unntakene som ikke er omfattet av omklassifiserings-regelen og de skattemessige endringene for aksjonærlån som er rammet av omklassifiserings-regelen. Flere har antydet at omklassifiseringsregelen gjør at flere velger bort aksjonærlån, dette kan støttes opp med tallene som viser til nedgang av samlet lånebeløp i 2015. Utredningen vår belyser derimot at aksjonærlån etter omklassifiseringsregelen har sine fordeler i forhold til utbytte og alternativt lån.

På bakgrunn av at aksjonærlån har vært et tema i andre land, har det vært interessant og se på hvordan noen gitte land har håndtert utfordringene. Sammenligning med andre land bidrar til å forsterke eller forsvare kritikk av omklassifiseringsregelen.

Norges anses ikke for å være det landet som er mest restriktiv angående aksjonærlån. Sverige har generelt forbud mot aksjonærlån, mens Danmark opphevet sitt låneforbud 1. januar 2017. Den tilsvarende danske skatteregelen gjelder kun for hovedaksjonærer med bestemmende innflytelse, mens Norge skattlegger i utgangspunktet alle aksjonærlån som utbytte. Videre har både Sverige og Danmark tatt hensyn til aksjonærlån som er forretningsmessig begrunnet, noe Norge ikke har.

Omklassifiseringsregelen er i utgangspunktet godt begrunnet, med hensikten å hindre omgåelse av skatt. Det betyr derimot ikke at lovverket rundt omklassifiseringsregelen ikke har forbedringspotensial.