Sikker kjøring i tunneler.

Abstract

Utgangspunktet for denne studien har vært å undersøke norske trafikanters kunnskap og kompetanse i forhold som omfatter tunnelsikkerhet, samt hvordan dagens føreropplæring er tilrettelagt for dette. Kompetanse har i denne sammenheng dreid seg om trafikanters evne til å forstå situasjoner, gjenkjenne faresignaler, samt foreta handlinger som bidrar til at en tunnelbrann ikke utvikler seg til en katastrofe. Med utgangspunkt i kompetansebegrepet forsøker denne studien å argumentere for en læringsprosess som kan bidra til utvikling av en sikker kjøreatferd i tunneler blant trafikanter. Studiens problemstilling har vært: Hvordan kan føreropplæringen bidra til økt bevissthet blant norske trafikanter i forhold som omfatter tunnelsikkerhet? Studiens problemstillingen legger til grunn et futuristisk perspektiv, hvor formålet har vært å undersøke hvilket potensial temaet sikker kjøring i tunneler har i føreropplæringen. For å få kunnskap til å besvare studiens problemstilling ble det i første omgang foretatt kvalitative intervjuer med nøkkelinformanter i Statens vegvesen og trafikkskoler. Det ble videre gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse blant trafikanter i fem ulike fylker, hvor 1700 respondenter utgjør studiens utvalg. For å få dybdekunnskap om de kvantitative data, ble det utført fokusgruppeintervjuer med trafikanter og sensorer i Statens vegvesen. Kvantitative og kvalitative funn har blitt tolket lys av studiens teoretiske perspektiver, som er forankret i ulike fagdisipliner. Følgende teoretiske perspektiver er vektlagt: systemteori, læringsteori og utvikling av kompetanse, samt teori om menneskelig atferd i krisesituasjoner. Resultater fra studien indikerer at temaet sikker kjøring i tunneler per i dag ikke er i samsvar med behovet for økt kunnskap og kompetanse blant norske trafikanter, og den høyrisikoen enkelte tunneler representerer. Føreropplæringens innhold har vist seg å ha en forklaringskraft for trafikanters kunnskap og kompetanse i tunnelkjøring under normale forhold, og for håndtering av en eventuell tunnelbrann. En forutsetning i denne sammenheng er at tunnelopplæringen strekker seg til de øverste nivå i GDE-matrisen. Resultatene fra undersøkelsene viser at erfaring i tunnelkjøring og føreropplæringens innhold påvirker trafikanters atferd ved en eventuell tunnelbrann. Videre har undersøkelsene vist at føreropplæringens innhold og kunnskap om brannberedskap påvirker trafikanters oppfattelse av tunnelkjøring. Ved å ta i betraktning disse aspektene kan føreropplæringen bidra til økt bevissthet blant norske trafikanter i forhold som omfatter tunnelsikkerhet.