Hvordan kan ungdomsskolen fremme elevens psykiske helse, sett gjennom et mestringsperspektiv?

Abstract

Nyere forskning viser at det er en økning i depressive symptomer blant elever i ungdomsskolen. Jeg ønsket å se nærmere på hvordan skolen kan fokusere på mestring for å fremme utsatte elevers psykiske helse, og hvilke tilbud det finnes til disse elevene. Oppgavens problemstilling er: Hvordan kan ungdomsskolen fremme elevens psykiske helse, sett gjennom et mestringsperspektiv? Det hoved teoretiske perspektivet i oppgaven er mestringsperspektivet. Det er supplert med selvbestemmelsesteorien, Banduras begrep ’self-efficacy’ og forutsetninger for å oppnå mestringstillit. Jeg hadde fokus på hvilke beskyttelses- og risikofaktorer som spiller inn på ungdoms psykiske helse. Resiliens som oppnådd resultat hos ungdommen, og hvilken betydning resiliens kan ha for deres psykiske helse ble også tatt opp. En kvalitativ metode er blitt foretatt for å finne svar på problemstillingen. Informantene er tre lærere og tre miljøterapeuter i ungdomsskolen. Den innhentede dataen ble transkribert og analysert før den ble delt opp i hoved- og underkategorier. Gjennom temasentrert analytisk tilnærming presenterte jeg funnene fra informantene, og drøftet funnene opp mot hverandre, samt opp mot relevant teori. Det kom fram at skolen må ha forventninger som de utsatte elevene klarer å fylle. Gode relasjoner og tillit ligger til grunn for samtaler, og å arbeide for et godt klassemiljø for følelse av tilhørighet. Gode relasjoner er også nødvendig i oppfølgingen av elever som sliter psykisk. Det er viktig å ha et godt samarbeid med hjemmet og få nødvendig informasjon om den utsatte elevens hjemmesituasjon. Skolene har ulike tiltak i skoletiden. Dette kan være ulike grupper, som jente- og guttegrupper, eller grupper for elever med delt bosted. Skolene har aktiviteter for alle elevene i friminuttene som kan skape tilhørighet. Helsesøster og andre instanser blir ofte henvist til for å hjelpe elever med psykiske vansker.