Kulturarbeid med enslige mindreårige flyktninger

Abstract

Denne oppgaven er et resultat av en interesse for enslige mindreårige flyktninger og deres plasseringer i kommunale botiltak i Norge. Enslige mindreårige er barn og ungdom under 18 år som flykter uten følge av foreldre eller andre med foreldreansvar. Enslige mindreårige flyktninger som får innvilget midlertidig oppholdstillatelse i Norge blir som oftest plassert i fosterhjem, bofellesskap eller institusjon etter oppholdet i mottak eller omsorgssenter. Boløsningen som benyttes i større grad er plasseringer i kommunale bofellesskap med døgnbemanning. Kommunene som påtar seg omsorgsansvaret for barn og unge som kommer alene skal kunne tilby ulike boløsninger som gir gode oppvekstsvilkår, og gir de enslige mindreårige muligheten for å utøve sin kultur. Temaet for studiet er kulturarbeid med enslige mindreårige flyktninger, og oppgavens problemstilling er:

”Hvordan forholder miljøterapeutene seg til beboernes kulturell bakgrunn i noen kommunale botiltak for enslige mindreårige flyktninger?”

Den metodiske tilnærmingen i studiet er kvalitativ metode med forskningsintervju. I studiet har jeg intervjuet seks informanter, henholdsvis tre kvinner og tre menn. Målsetningen med studiet har vært å få økt kunnskap om forståelser og vurderinger som miljøterapeutene legger til grunn i deres arbeid med ungdommenes kulturbakgrunn i boligene. Fokusområdene for studiet er religion, kjønn og miljøterapeutenes egen kulturbakgrunn. Noen av kategoriene i studiet har vært forhåndsbestemt, mens andre har blitt til via studiets empiriske funn. Studiet er inspirert av den filosofiske tankeretningen hermeneutikken fordi tilnærmingen ønsker å forstå informantenes handlinger og opplevelser. Deretter forsøkes det å fortolke og forstå årsaken bak handlingene.

I studiet er informantene anonymisert og funn fra intervjuene er drøftet ut i fra teori, tidligere forskning og egen forforståelse.

Hovedfunn i studiet er at det forekommer variasjoner i hvordan miljøterapeuter forholder seg til kulturbakgrunnen til ungdommene i boligene. Miljøterapeutenes kulturbakgrunn kan i flere sammenhenger være avgjørende for hvordan ungdommenes kulturbakgrunn anerkjennes. Miljøterapeutenes subjektive kulturkompetanse vektlegges i større grad enn hvilke standardiserte metoder som anvendes i kulturarbeidet. Alle informantene i studiet er opptatt av at ungdommene skal kunne utøve sin kulturbakgrunn. Det vises likevel til tendenser med manglende kultursensitivitet i kulturarbeidet blant miljøterapeutene i studiet.