Hvordan forholder verger seg til barnekonvensjonen ved utforming av egen rolle?

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er utforming av vergerollen. Dette er et felt som har blitt lite belyst av tidligere forskning. I studien ble det undersøkt hvilken betydning FNs barnekonvensjon hadde ved seks vergers utforming av egen rolle. Det ble også vurdert om vergene kunne anses for å ha vært kultursensitive i kontakten med enslige, mindreårige flyktninger.

Verger utfører sine oppdrag etter kortfattede retningslinjer, som medfører at utforming av rollen i stor grad er basert på skjønnsmessige vurderinger. De retningslinjene som finnes, beskriver blant annet at verger skal være ”egnet”. Det fremkommer også at vergene skal ivareta det juridiske og økonomiske foreldreansvaret for barna de er verger for. Dette innebærer at vergene skal se til at barn får forsvarlig omsorg, men vergene skal ikke selv utøve omsorgen. Utover dette er ikke kravene til rollen ytterligere presisert. Jeg gjennomførte derfor kvalitative intervju med seks verger, og deretter et fokusgruppeintervju med tre av vergene. Det epistemologiske utgangspunktet for undersøkelsen var sosial konstruksjonisme og fenomenologisk teori.

Det kom frem i intervjuene at vergene hadde lite kunnskap om barnekonvensjonen. Variasjonene mellom vergene når det gjaldt hvordan de bistod de mindreårige, var betydelige. De viktigste funnene fra studien var at de av vergene som hadde nære og støttende relasjoner til enslige, mindreårige flyktninger klarte å ivareta deres rettigheter bedre enn verger som tolket sin rolle mer formelt og snevert. Relasjonen som ble etablert mellom vergene og de mindreårige fikk betydning både for hvordan beslutninger om ”barnets beste” ble tatt og hvordan mindreårige fikk medvirke i saker som angikk dem. Det fikk også konsekvenser for om vergene klarte å fange opp at samarbeidspartnere i noen saker ikke lot barn medvirke. Verger som hadde nære og gode relasjoner til de mindreårige, fungerte som en støtte i ungdommenes integreringsprosess til det norske samfunnet. Det varierte imidlertid hvorvidt vergene opptrådte kultursensitivt ved utøvelsen av sine verv. En viktig faktor for å klare å opptre kultursensitivt, viste seg å være at verger problematiserte sine egne fordommer.

Nøkkelord: Enslige mindreårige flyktninger, verge, skjønn, kultur, kultursensitivitet, fenomenologi, kvalitativ metode.