Jobb og hjem – en harmonisk dualisme? En studie av småbarnsmødre og deres opplevelse av valg i balansen mellom yrkesliv og hjemmeliv.

Abstract

De siste tiårene har ført med seg samfunnsmessige endringer som har gitt norske småbarnsmødre en dobbel rolle som mor og hjemskaper og som yrkesutøver i arbeidslivet. Dette utspiller seg som et spenningsfelt mellom jobb og hjem. Denne kvalitative, fenomenologiske studien undersøker mødrenes opplevelse av valg i forbindelse med sin doble rolle, verdiene som ligger til grunn for valgene de tar, og forventningene fra samfunn og omgivelser som legger føringer for dette. Problemstillingen lyder: ”Hvordan opplever mødre sine valg og verdier i forhold til balansen mellom hjem og yrkesliv?”. Undersøkelsen har et empirisk grunnlag på åtte dybdeintervjuer av mødre i tradisjonelle kjernefamilier, med mann og felles barn mellom 0-10 år. Mødrene er eller har vært i full jobb eller tilnærmet full jobb, og de har høyere utdanning. Teoretisk grunnlag er likestillingsforskning, velferdspolitikk og Boltanski og Thévenots kategorier av verdier. Dette er så koblet opp mot eksistensialisme. Det er tre hovedbegrepene som kommer frem i undersøkelsen; valg, verdier og forventninger. Disse tre er knyttet sammen og påvirker hverandre. I denne studien vil jeg argumentere for at det utspiller seg en forventningskrise i form av et spenningspunkt som oppstår hvor mødre skal være mødre, karrierekvinner og hjemskapere på én gang. Denne forventningskrisen treffer mødrenes innerste – nemlig deres identitet som mor og kvinne, og i familieidentiteten de representerer. Dette legger press på mødre i forhold til å strekke til på jobb og i hjemmet. Ved å skape en holdningsendring i forhold til å verdsette omsorgsarbeidet i hjemmet, og anerkjenne mødres egne valg og verdiene de baseres på, kan en redusere stresset, dempe, og muligens også fjerne denne forventningskrisen.