dc.contributor.advisor | Ødegaard, Bernt Arne | |
dc.contributor.author | Meling, Eivind Kristoffer | |
dc.coverage.spatial | Norge | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2018-09-20T12:53:46Z | |
dc.date.available | 2018-09-20T12:53:46Z | |
dc.date.issued | 2018-06-15 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2563707 | |
dc.description | Master's thesis in Business Administration | nb_NO |
dc.description.abstract | Alle børsnoterte selskaper må presentere årsrapporter som følger strenge regler og standarder. De siste 20 årene har tilleggsrapportering blitt en ny måte å rapportere verdiene til et selskap. Alternative resultatmål har vekket oppmerksomheten til analytikere, investorer og andre aktører. Den alternative rapporteringsmetoden kan fremstille kjernevirksomheten og verdiskapningen til et selskap på en bedre måte enn det lovpålagte regnskapet. I det europeiske markedet finnes det få regler for hvordan alternative resultatmål skal presenteres. Friheten som ledelsen har fører til bekymring for at de alternative resultatmålene som benyttes kan være villedende. Ulike organisasjoner har derfor gitt ut anbefalinger for hvordan alternative resultatmål bør presenteres. Den europeiske organisasjonen ESMA er en av disse. ESMA presenterte i 2015 nye retningslinjer for bruk av alternative resultatmål. I 2017 publiserte Finanstilsynet en tematilsynsrapport med en oversettelse og tolkning av ESMAs retningslinjer.
Denne avhandlingen skal undersøke om de nye retningslinjene har påvirket bruken av alternative resultatmål. Avhandlingen undersøker årsrapporter fra et utvalg av norske børsnoterte selskaper. Ved å gå i dybden på årsrapporter fra 2014 til 2016 undersøker avhandlingen om det har vært noen endring og utvikling i hvordan alternative resultatmål blir brukt. Resultatene viser at det er stor variasjon i hvordan alternative resultatmål blir brukt. Det er variasjoner i kvaliteten og etterlevelsen av ESMAs retningslinjer i selskapenes årsrapportering. Ifølge resultatene har flere selskaper hatt en endring i bruken av alternative resultatmål. Endringene har utgangspunkt i kravene til ESMA. Resultatene viser at retningslinjene har hatt en påvirkning på bruken og presentasjonen av alternative resultatmål. På bakgrunn av resultatene konkluderer avhandlingen at enkelte av kravene i retningslinjene til ESMA har hatt en påvirkning på selskapers bruk av alternative resultatmål. Endringene er derimot ikke tilstrekkelige i forhold til ESMAs målsettinger. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-HH/2018; | |
dc.subject | økonomi | nb_NO |
dc.subject | administrasjon | nb_NO |
dc.subject | ESMAs retningslinjer | nb_NO |
dc.subject | alternative resultatmål | nb_NO |
dc.title | Norske børsnoterte selskapers bruk av alternative resultatmål. Etterlever de ESMAs retningslinjer? | nb_NO |
dc.title.alternative | The use of alternative performance measures by Norwegian listed companies. Do they comply with the ESMA guidelines? | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Bedriftsøkonomi: 213 | nb_NO |