Naturbaserte overvannstiltak sitt potensiale til å fremme en bærekraftig byutvikling

Abstract

Fortetting og urbanisering har ført til at man har bygget naturen ut av byen og ledet overvannet hurtigst mulig bort fra overflaten gjennom lukkede rørsystemer. Kapasitetsproblemer, flomskader og reduksjon av produserte økosystemtjenester har derimot fått oss til å vende tilbake til naturen for inspirasjon for å løse de komplekse utfordringene som nå oppstår som en følge av fortetting og et endrende klima. I urbane områder er det ofte begrenset med tilgjengelig areal på bakkenivå, til ulike arealformål. Oppgaven fokuserer derfor på naturbaserte overvannstiltak som kan kombineres med byens hovedkomponenter, nemlig bygningene. Denne typen tiltak er grønne vegger i kombinasjon med regnbed, grønne- og blågrå tak. Formålet med denne oppgaven er å øke bevisstheten om hvordan naturbaserte overvannstiltak kan erstatte eller være et supplement til kommunalt ledningsnett, samt hvilke andre positive ringvirkninger de kan gi i tettbebygde urbane områder. Gjennom et litteraturstudie analyseres de naturbaserte overvannstiltakenes innvirkning på urbane økosystemtjenester som det biologiske mangfoldet, lokal luftkvalitet, støy, energiforbruk i bygninger, fasadens levetid og overvannshåndtering. De ulike tiltakenes påvirkning på prosjekters klassifisering innen planleggingsverktøyene BREEAM og Blågrønn faktor blir også analysert. Oppgaven belyser også noen generelle utfordringer med konvensjonell håndtering av overvann, et endrende klima og dagens fortettingsstrategi. Det er videre lagt frem et eksempel på hvordan man kan anvende naturbaserte overvannstiltak i et tettbygd område i Rogaland, Sandnes. Eksempelområdet er en typisk fortettings situasjon, hvor allerede utbygd tomt transformeres. Eksempelet viser hvordan naturen har gått fra å være en ressurs, til en trussel og igjen innføres som en ressurs i bymiljøet. Utvalgt kombinasjon av tiltak vurderes videre i planleggingsverktøyene BREEAM og Blå-grønn faktor. Tiltakenes innvirkning på de utvalgte urbane økosystemtjenestene er varierende. Det er en sterk sammenheng mellom tiltakenes produksjon og anvendt substrat- og vegetasjons tykkelse. Ikke vegeterte tiltak skiller seg derfor kraftig ut ved at de i hovedsak har god evne til å håndtere overvann, men ingen produksjon av øvrige tjenester. De ulike tiltakene har god evne til å håndtere all dagligdags nedbør, som vil si nedbør mindre enn 20mm, innen første ledd i treleddsstrategien til Norsk vann. Ved dimensjonerende nedbør vil de ulike tiltakene derimot ha en varierende evne til å håndtere overvann, gjennom fordrøyning og reduksjon av spissavrenningen til ledningsnettet. Det er et sterkt skille mellom tiltak på tak og på bakkenivå, hvor regnbed i kombinasjon med grønne vegger har potensiale til å håndtere opp mot 24 ganger mer overvann enn et ekstensivt grønt tak. Dette er grunnet ulike muligheter for substratdybder, samt åpen og lukket fordrøyning. Presenterte tiltak har også variert verdsetting i BREEAM og Blå-grønnfaktor. Ut fra eksempelområdet kan man se at kombinasjon av valgte tiltak bare kan innhente 11 av 110 poeng i BREEAM, mens i Blågrønn faktor innhentes alle poengene fra ulike naturbaserte overvannstiltak. Det er likevel viktig å løfte blikket fra enkeltprosjekter og se byen og nedbørsfeltet under ett. Kombinasjon av punkttiltak kan redusere og forsinke flomtoppen nedstrøms i nedbørsfeltet. Det er derfor viktig med en overordnet planlegging, for å minimere skade i samling og transportsonen av nedbørsfeltet. En slik overordnet planlegging legger også til rette for et bedre lokalt klima og stoppesteder for flyvende arter gjennom byen, som understøtter det biologiske mangfoldet og en bærekraftig byutvikling.