Betydningen av maktbruk og innflytelse på utfallet av endringsprosesser – en casestudie

Abstract

Temaet for denne masteravhandlingen har vært hvordan formelle og uformelle krefter i en organisasjon utfordrer en endringsprosess. Fokuset har vært på hvordan endring henger sammen med ledelsens maktbruk og uformelle aktører, og hvilken effekt disse samlet hadde på klimaet rundt seg. Studien har blitt gjennomført som en casestudie av Avinor, hvor intervju ble benyttet for å samle data om fenomenet som beskrives i den følgende problemstillingen:

Hvilken påvirkning har formelle og uformelle krefter på en endringsprosess?

Studien viser at måten ledelsen utøver makt på har en betydelig effekt på arbeidsmiljø og måten uformelle krefter kommer til uttrykk. Bruken av tvangsmakt har i Avinor vært fremtredende, og i kombinasjon med en endringsprosess som for medarbeiderne oppleves som utrygg, har dette påvirket trivselen i særlig stor grad. Ledelsens bruk av makt har på ingen måte hjulpet medarbeiderne med å takle omstillingen, noe som har medført en høy grad av mistillit og stor avstand mellom medarbeidere og ledere. I tillegg besitter organisasjonen en høy grad av treghet, noe som bidrar til medarbeidernes lave påvirkningskraft. Motstanden som oppstår på bakgrunn av medarbeidernes mangel på innflytelse, viser seg å kunne medføre negative konsekvenser for endringene gjennom dårlig arbeidsmiljø og en lavere konkurransedyktighet. Mangelen på kommunikasjon og tillit fører til misforståelser og en lav grad av eierskap til prosessen blant medarbeiderne, samt medvirker til at uformelle aktører finner grunnlag for påvirkningen sin. Arbeidssituasjonen er preget av kraftfulle måter å påvirke sine kolleger på, spesielt gjennom tett samhold og mye pausetid. Funn viser at medarbeiderne er klare over hvor sterkt ledelsens maktbruk kan påvirke uformelle krefter, samtidig med at ledelsen virker å være blind for det samme. Lederstilen i Avinor er preget av å være autoritær og tradisjonell, noe som bidrar til den store distansen mellom medarbeidere og ledere. Ledelsens selvopplevde rett til å kjøre gjennom med det de mener er riktig, krasjer med medarbeiderne sterke behov for en lederstil som tar hensyn til de som faktisk utfører arbeidet. Ingen virker å være ute etter å skape mistrivsel, men de ulike virkelighetsoppfatningene de besitter er en stor barriere mot å kunne jobbe mot det samme målet. Studien konkluderer med at lederstil og maktbruk har stor betydning for graden av politisk aktivitet blant medarbeiderne. Endringsprosesser synes å gjøre miljøet mer turbulent, og teorien som virker å ha best effekt på harmoni og effektivitet er transformasjonsledelse. Uansett er det behov for at ledelsen tar et skritt tilbake og evner å se situasjonen fra medarbeidernes perspektiv.