Show simple item record

dc.contributor.advisorRege, Mari
dc.contributor.advisorSolli, Ingeborg
dc.contributor.authorTungland, Silje Marie Tande
dc.contributor.authorTunheim, Gunn Karin
dc.date.accessioned2018-10-17T13:04:36Z
dc.date.available2018-10-17T13:04:36Z
dc.date.issued2018-05
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2568512
dc.descriptionMaster's thesis in Business Administration: Executive MBAnb_NO
dc.description.abstractPå tross av stor innsats i Norge for å øke fullføringsgraden i den videregående skolen er det et stort frafall, og prosentandelen som fullfører er lav. Frafall representerer et stort samfunnsproblem både fordi det er dyrt for samfunnet og fordi det har store kort- og langsiktige konsekvenser for den som ikke fullfører utdanningen (Lillejord, Halvorsrud et al. 2015). En av årsakene til det store frafallet kan være at elevene har et såkalt låst tankesett, og derfor ikke har tro på egne muligheter for å lære. En omfattende litteratur innenfor psykologi og økonomi har vist at elevenes tro på egen mestringsevne har betydning for utholdenhet og valg (Bandura 1977, Alan and Ertac 2015, Cobb-Clark 2015). Nærmere 40 års forskning viser at det å ha et lærende tankesett (“growth mindset”) fremfor et låst tankesett (“fixed mindset”) har større betydning for prestasjoner over tid enn talent og intelligens (Dweck 2000). Elever med et lærende tankesett tror at intelligens kan bedres ved hjelp av innsats, gode strategier og hjelp fra andre. I et lærende tankesett er innsats viktig, og studenten vil si: “Når jeg prøver hardere, blir jeg bedre” (Blackwell, Trzesniewski et al. 2007). Forskning viser at elevenes tankesett kan endres fra låst til lærende, og når dette skjer blir deres innstilling til læring mer positiv og fremgangsrik (Blackwell, Trzesniewski et al. 2007). Det er flere mulige årsaker til forskjeller i elevenes tankesett. Lærere og skoler gir konstant tilbakemeldinger til studentene om deres evner og læringsmuligheter gjennom den praksis de har for å engasjere og den kommunikasjon de har med studentene (Marks 2013). Det er omfattende forskning som tyder på at foreldre og lærere påvirker studentenes tankesett gjennom daglig kommunikasjon (Muller and Dweck 1998, Kamins and Dweck 1999, Rattan, Savani et al. 2015). En studie av Cohen & Garcia (2014) viser at elevenes prestasjoner kan bedres når læreren har tro på elevens muligheter for å lære, og videreformidler dette i tilbakemeldingen til eleven. De mest suksessfulle landene i verden baserer skole og gruppering på et lærende tankesett, og kommuniserer til elevene at læring tar tid og er et produkt av innsats (Stigler and Hieberg 1999, Sahlberg 2011). Ny forskning har vist at mange foreldre, lærere og elever er av den oppfatning at matematikk kun er for noen utvalgte, og at dette er en dypt grunnfestet oppfatning innenfor matematikkfaget (Leslie, Cipian et al. 2015). Lærerens tankesett vil derfor kunne ha avgjørende betydning for formingen av elevenes tankesett, og hvorvidt elevene får tro på egne muligheter for å lære. Med utgangspunkt i data fra Usay studien gjennomført av UIS, undersøker vi i denne masteroppgaven i hvilken grad det er variasjon i elevenes oppfatning av lærerens tankesett mellom skolene, klassene og mellom klassene innad på skolene. I tillegg undersøker vi om mattelærerens tankesett har betydning for elevenes tankesett i dag. Det ikke er gjort tilsvarende studie i Norge tidligere. Når forskning viser at lærerens tankesett har stor betydning for elevenes tanker om egne muligheter for å lære, vil denne studien være viktig for å kunne få en bedre oversikt over hvor stor variasjon det er i matematikklærerens tankesett når en sammenligner mellom skoler, klasser og klasser innenfor skolen i Norge. Når en sammenligner mellom klasser innenfor en skole vil en i stor grad ha eliminert for strukturelle og ledelsesmessige årsaker. I tillegg vil vi i denne studien få en oversikt over om norske mattelæreres tankesett har betydning for elevenes tankesett i dag, noe som i henhold til gjeldende teori vil ha avgjørende betydning for elevenes muligheter for å lære. Denne studien viser at det er stor variasjon i elevenes oppfatning av lærerens tankesett mellom skolene, klassene og mellom klassene innad på skolene. Det viktigste funnet er resultatet som viser en variasjon mellom klassene innad på skolene på 37,4 prosent, og som dermed kan knyttes mer direkte til lærerens tankesett. Dette indikerer at det er meget store variasjoner i lærerens tankesett, noe som i henhold til gjeldende teori vil være av stor betydning for den enkelte elevs muligheter for å lære. Studien viser også at mattelærerens tankesett har stor betydning på elevenes tankesett, og viser at desto mer lærende tankesett læreren har desto mer lærende tankesett har eleven. Estimatet indikerer at ved et standardavviks økning i målet på lærerens tankesett, øker elevens tankesett med 12,9 prosent av et standardavvik. Dette er svært interessant, og kan tyde på at elevenes muligheter for å lære kan møte en begrensing i møte med sin lærer. Omfattende forskning viser at lærerens tankesett har en avgjørende betydning for elevenes egne muligheter for å lære. Resultatene i vår studie viser det samme, og gir derfor grunnlag for større fokus og ytterligere forskning på betydningen av lærerens tankesett i den norske skolen.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-HH/2018;
dc.subjectadferdsøkonominb_NO
dc.subjectøkonominb_NO
dc.subjectadministrasjonnb_NO
dc.subjectpsykologinb_NO
dc.subjectfrafallnb_NO
dc.titleLærende tankesett – En studie av matematikklæreres tankesettnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Bedriftsøkonomi: 213nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record