Kvalitet på brystkompresjoner utført av ambulansepersonell i Helse Fonna; en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse.

Abstract

Et hvert liv er avhengig av oksygenrikt blod til kroppens vitale organer. I dagliglivet stoler vi på at hjertet sirkulerer blod med tilstrekkelig oksygentransportkapasitet. Dersom denne funksjonen opphører vil en ikke kunne overleve. En kan blant annet definere hjerte- lungeredning som tilførsel av sirkulasjon og ventilasjon ved kunstig innsats for å unngå irreversibel ødeleggelse av hjernen. Det store medisinske leksikon definerer hjerte- lungeredning som; kompresjoner av brystet og innblåsinger gitt i kombinasjon som en del av behandling av personer med hjertestans. Noen ganger kan årsaken til at mennesker får hjertestans reverseres, men dessverre er det ikke alltid en har tilstrekkelige muligheter for å kunne redde liv. Allerede etter fem minutter uten sirkulasjon begynner kroppen å få ubotelige skader av oksygenmangel som følge av hjertestans. Etter omtrent 15 minutter er skadene så stor, at død er nesten uunngåelig. Litteraturen sier også at sjansen for overlevelse reduseres med 10-15 prosent for hvert minutt som går uten at hjerte-lungeredning (HLR) blir iverksatt.

I Europa dør ca 500 000 mennesker hvert år av hjertestans utenfor sykehus. I følge det nasjonale hjertestansregisteret ble det i 2016 registrert 3163 hjertestanser utenfor sykehus i Norge. I en ny rapport fra det nasjonale hjertestansregisteret viste det at 14% av alle pasienter hvor ambulansen startet med gjenoppliving overlevde mer enn 30 dager. Av alle disse pasientene hadde 85% god nevrologisk funksjon. Antall rapporterte hjertestans (forekomst) har i Norge økt til 61/100 000. Til sammenligning rapporterte Sverige som har 53/100 000 og Danmark 70/100 000. Men dessverre er fortsatt overlevelse etter uventet hjertestans uakseptabelt lav.

I denne oppgaven synliggjøres forutsetningen for å kunne drive høykvalitets HLR. Oppgaven synliggjør også reell hjertestansdata hentet fra hjertestanser i perioden Oktober 2017 til Mars 2018. Oppgaven deles inn i en metodedel, teori, resultater og diskusjon. Sentrale elementer blir belyst i teoridelen, for å kunne gi et større innblikk i hvilke momenter som er vesentlige for å kunne være et viktig ledd i kjeden som redder liv. De sentrale momentene i teoridelen vil derfor være kjeden som redder liv, retningslinjer, kvalitet og kvalitetsforbedring, vitenskapelig begrunnelse av viktigheten med brystkompresjoner, kompresjonsrate og hands-on tid. Det teoretiske grunnlaget har vært utgangspunkt for hvordan en skulle samle inn data. Det har også dannet mal for kategorisering og presentasjon, samt underbygget resultater, konklusjoner og påstander i drøftingen. Med et økt fokus på utførelse og kvalitet på faget det siste 10 årene, kan en med enkle midler få muligheten til å måle dette med objektive metoder.