Mistenkt hjerneslag – Akutt håndtering og behandling av pasienter med mistenkt hjerneslag i Vestfold

Abstract

Bakgrunn: Prehospital identifisering av akutt hjerneslag øker muligheten for tidlig behandling og godt utkomme. Ambulansetjenesten i Vestfold innførte i 2011, FAST-TEST (FACE, ARM og/eller SPEECH) som screeningverktøy for seleksjon av pasienter med symptomer på akutt hjerneslag. Vårt formål var å finne presisjon på FAST-TEST og andel av pasienter selektert av ambulansepersonell til å ha akutt hjerneslag som hoved- eller tilleggsproblem, som ble utskrevet med hjerneslag eller TIA (transitorisk iskemisk anfall) som hoveddiagnose i Vestfold i en to års periode. Vi ville også undersøke sensitiviteten og spesifisiteten for de enkelte symptomene brukt i selekteringen (ansiktsparese, armparese eller språkvanskeligheter) sammenlignet med de andre symptomene. Til slutt så vi på prehospitale tidsakser brukt som mulige kvalitetsindikatorer og datakvalitet i forbindelse med dette. Metode: Alle pasienter selektert av ambulansepersonell til å ha akutt hjerneslag som hoved- eller tilleggsproblem blir registrert med problemkoden FAST i ambulansejournalen. Vi har gjennomgått pasientjournalen til alle pasienter registrert med problemkoden FAST i Vestfold, gjennom 1.1.2014 – 31.12.2015. Andel av pasienter utskrevet med diagnose hjerneslag/TIA ble funnet. Sensitivitet og spesifisitet internt innen de enkelte symptomene i akronymet FAST ble sammenlignet med utskrivelsesdiagnose hjerneslag/TIA og utregnet i 2x2 krysstabell. Prehospitale tidsakser for måling av kvalitetsindikatorer ble kalkulert. Resultater: I alt ble 618 pasienter med en median alder på 76 år screenet FAST positive av ambulansearbeidere. Av disse ble 339 diagnostisert med hjerneslag eller TIA, mens positivt FACE, ARM og/eller SPEECH symptom ble funnet hos 279 (45,1%) pasienter uten hjerneslag/TIA diagnose ved utskrivelse. PPV av FAST-TEST i dette materialet er 54,9%. Sensitivitet for FACE, ARM og/eller SPEECH symptomer separat var henholdsvis 46%, 61,3% og 71,0%. Spesifisitet for FACE, ARM og/eller SPEECH symptomer separat var henholdsvis 66,3%, 64,8% og 40,8%. I ambulansejournalen til 51 pasienter fant vi ikke opplysninger om hvilket FAST symptom pasienten hadde. Konklusjoner: Andel pasienter som ble screenet med positivt FAST symptom av ambulansearbeidere i Vestfold i den aktuelle perioden og som fikk utskrivelsesdiagnose hjerneslag/TIA, var 54,9%(PPV). Av de ulike FAST symptomene hadde SPEECH høyest sensitivitet på 71,1%, mens spesifisiteten var 40,9% sammenlignet med de andre FAST symptomene. FACE hadde høyest spesifisitet på 66,3%, mens sensitiviteten var 46,0% Ingen av symptomene utmerket seg som bedre enn de andre til å selektere pasienter med hjerneslag/TIA. Det finnes få andre studier som bruker samme metode. Vår studie kan ikke si noe om årsaken til at andel pasienter utskrevet med diagnose hjerneslag/TIA ikke er høyere, sannsynligvis er den multifaktoriell. Det er mulig at mer systematisk registrering av positive og negative FAST symptomer av ambulansepersonell kunne være til hjelp under seleksjonen av pasienter med mistenkt hjerneslag. Beregning av tidsakser for prehospitale tider, viser at vi fortsatt ikke når måltall for tettbygde og grisgrendte strøk satt av Helsedirektoratet. Verktøy for presis dokumentering av tider er nødvendig.