Kartlegging av metoder brukt for å identifisere undertriagerte traumepasienter i Norge

Abstract

Bakgrunn: det er vist i rapporter at alvorlig skadde pasienter som mottas av traumeteam har bedre prognose enn de som ikke tas imot med traumeteam. Undertriage er når en antatt alvorlig skadet pasient ikke får tilstrekkelige og tilgjengelige ressurser ved ankomst sykehus. Å identifisere disse pasientene er viktig og nyttig for å utvikle traumesystem som fører til at flere skadde mottar optimal behandling. Formål: studiens formål var å kartlegge hvordan undertriage av traumepasienter ble identifisert ved norske sykehus, og hvilke utfordringer det var med dette arbeidet. Metoder som er beskrevet i øvrig forskningsbasert litteratur ble også kartlagt. Metode: studiens metode er kvantitativ med deskriptivt design. Det ble tatt utgangspunkt i en spørreundersøkelse som ble sendt ut til fire traumesentre og trettiseks akuttsykehus med traumefunksjon i Norge. I tillegg ble det utført ett litteraturstudie. Resultater: spørreundersøkelsen viste at alle inkluderte sykehus i Norge registrerer traumedata, hvorav 51% av sykehusene har metoder for å identifisere undertriage av traumepasienter. Over 80% av respondentene oppga ulike utfordringer med å identifisere undertriagerte pasienter. Litteraturstudiet resulterte i 21 artikler som ble inkludert og beskrev tre typer metoder som er vanlig å bruke: søk i ICD koder med uttrekk av S og T koder, manuelle søk og dataprogrammer. Konklusjon: omtrent halvparten av norske sykehus brukte ulike metoder for å identifisere undertriage, og det foreligger her et forbedringspotensial. Utfordringene som fremkom i spørreundersøkelsen belyste et mulig behov for mer tid, opplæring og bedre løsninger på datasystem. Begrepene «undertriage» og «alvorlig skadet pasient» er utydelig, dette kan komplisere arbeidet med å videreutvikle traumesystemet.