100-årsbølger fra verdensrommet. Hvordan kan neste ekstreme solstorm true petroleumsvirksomheten i Norge?

Abstract

Et høyteknologisk samfunn som vi lever i, karakteriseres ved en høy grad av gjensidig avhengighet i ulike tekniske systemer, en avhengighet som øker stadig. Kritiske infra-strukturer som elektrisitetsforsyning og satellitter er særlig utsatt ved ekstreme solstormer som skjer svært sjelden, kanskje hvert 100. eller 500. år. Sist var i 1859. Ingen vet når neste kommer og hvor kraftig den vil bli selv om det gjøres svært mye forskning for og predikere og varsle når noe er på gang på sola. De siste 100 år har vi har hatt flere kraftige solstormer som viser klart at dette naturfenomenet må tas alvorlig av både samfunnsplanleggere og industrien. Aldri har vi vært så sårbare for ekstreme solstormer som nå. Knapt noen tør hevde å ha full oversikt over det trusselbildet en slik lavfrekvent/høykonsekvens hendelse representerer. Det er vanskelig å forberede seg på det man ikke tenker seg kan skje. Med andre ord: Det er en ”sort svane” som flyr der ute. Petroleumsvirksomheten i Norge er en storbruker av satellittbaserte tjenester både til posisjonering, navigering og kommunikasjon. Flere produksjonsplattformer og felt får i dag elektrisk kraft fra land, og utviklingen går i retning av elektrifisering av flere eksisterende og fremtidige produksjonsplattformer på hele sokkelen. Vår gasseksport i rør til kontinentet og Storbritannia er av meget stor viktighet både energimessig og økonomisk. Hva vil en ekstremt sterk solstorm kunne bety for denne næringen? Denne masteroppgaven tok sikte på å belyse dette ved å svare på problemstillingen: ”100-årsbølger fra verdensrommet. Hvordan kan neste ekstreme solstorm true petroleumsvirksomheten i Norge?” Gjennom litteraturstudier, intervjuer av sentrale personer innen akademia og industrien, samt bedriftsbesøk og ved å lese ulike artikler om emnet på internett og i bøker har jeg kommet fram til et svar som kort kan oppsummeres slik: Brudd i strømforsyningen på land vil kunne få alvorlige følger for driften av plattformer og felt med landstrøm. Varigheten av strømbruddet kan bli dager, uker og kanskje måneder. Logistikkfunksjoner som f. eks. basetjenester og helikoptertransport vil bli berørt umiddelbart ved at utstyr som er avhengig av elektrisk kraft, vil kunne gå ned. Gasseksport til kontinentet og Storbritannia vil kunne pågå så lenge det er tilgjengelig gass i rørledningsnettet. Gasskompressorene på terminalene har nødstrøm og kan operere på ubestemt tid.Viktige informasjonskanaler (internett, radio etc.) og rikskringkastere som radio og TV vil kunne få store forstyrrelser og problemer med å sende kriseinformasjon og instrukser om krisehåndtering. Kommunikasjon som går via satellitt og HF- og VHF-nettet, har begrenset rekkevidde og vil få betydelig reduksjon i kvalitet, særlig i nordområdene. Posisjonerings- og navigasjonssatellittene vil kunne skades eller slutte å fungere temporært eller permanent. GPS-signalene kan bli borte, bli ustabile og/eller gi stor misvisning i minutter, timer eller dager som kan føre til kritiske situasjoner for DP-avhengige operasjoner med skip og borerigger. Hovedredningssentralene og andre aktører kan bli vesentlig hemmet i sin virksomhet pga. telefoni faller ut og nødnummere slutter å fungere. Retningsboring kan ikke utføres pga. store forstyrrelser i jordens magnetfelt over flere dager hvis man ikke har referansedata fra magnetometre på land. Virkningene er spesielt alvorlige i nordområdene. Kommunikasjonssatellittene vil kunne skades eller slutte å fungere permanent eller temporært. Værvarslingstjenesten vil kunne falle ut dersom de riksdekkende kanalene går ned og satellittene skades eller ødelegges. Skipstrafikken i Barentshavet kan innebære økt risiko for petroleumsinnretninger der ved bortfall av satellittsignaler. Oppsummert: Sannsynligheten for at vi skal bli rammet av en ekstrem solstorm i kategori 5 vurderes til svært stor, med liten usikkerhet. Konsekvensvurderingen av bortfall av strøm fra land til sokkelen vurderes til svært stor. Usikkerheten vurderes til moderat. Konsekvensvurderingen av bortfall og forstyrrelser av GPS-signaler vurderes til stor, med moderat usikkerhet. Rapporten anbefaler videre analyser for å kartlegge hvilke andrelinjekonsekvensene /følge-skader som kan forventes i oljeindustrien i slike hendelser og hvordan risikoen kan reduseres.