Show simple item record

dc.contributor.advisorJørgensen, Dolly
dc.contributor.authorKapstad, Mads
dc.date.accessioned2019-06-19T11:55:34Z
dc.date.available2019-06-19T11:55:34Z
dc.date.issued2019-05-13
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2601387
dc.descriptionMaster's thesis in History didacticsnb_NO
dc.description.abstractSammendrag Denne oppgaven undersøker hvordan «narrative framing» påvirker diskusjoner og politiske avgjørelser om dyr og spørsmålet om dets tilhørighet i et geografisk område. Oppgaven har i den sammenheng tatt for seg villsvin og spørsmålet om hvordan arten skulle forvaltes i Sverige i perioden 1977-81. I denne perioden arbeidet komiteen Jakt- och viltvårdberedningen med SOU 1980:11 Vildsvin i Sverige og temaet for oppgaven er rapporten og reaksjonen som kom etter publiseringen. Problemstillingen oppgaven etablerte er: Hvordan ble fortellingen om villsvinet rammet inn i perioden 1977-81, hvordan utviklet den seg i respons på SOU 1980:11 Vildsvin i Sverige, og hvordan spilte disse ulike fortellingene inn når Riksdagen skulle ta en avgjørelse om villsvinet? For å svare på problemstillingen har oppgaven bruket Barbara Grays konsepter om «framing theory», Kenneth R. Olwigs kartografiske-piktografiske epistem, Matthew K. Chew og Andrew L. Hamiltons kategorier for aktørers motivasjon samt Emily O’Gormans kritikk av begrepet «belonging» i en kronologisk diskursanalyse. Kildematerialet har vært bestående av avisartikler fra perioden samt arkivmateriale fra JVBs arbeid og remissvarene til Jordbruksdepartementet: Alt hentet fra Riksarkivet og det Kungliga Biblioteket i Stockholm. Gjennom en undersøkelse av de meste relevante kildene fra komiteen og responsen i offisielle og uoffisielle kanaler finner oppgaven at fortellingene hadde stor påvirkning på Riksdagens endelige avgjørelse. Så stor påvirkning faktisk, at det lykte jordbrukerne som var imot å svartmale villsvinet som et skadedyr, og så tvil om kvaliteten på rapporten fra JVB. Samtidig som de som var for (naturforvalterne) lyktes i å unngå at villsvinet ble utryddet. Jeg har argumentert for at i miljøpolitiske saker så er det nesten viktigere å kontrollere de «narartive frames» som oppstår kontra å bare ha fakta på sin side. Historiografisk sett bidrar oppgaven til diskusjonen om betydning av «framing» i miljø-politiske diskusjoner samt hvordan vi i den vestlige verden omtaler og diskuterer nye eller gamle arter innenfor et område. Relevansen av oppgavens prosjekt henger sammen med at Norge er i en lignende situasjon som Sverige var på 70- 80 tallet. Vi lever også i en tid der landsbygda opplever en avfolkning og som en konsekvens en «rewildering» og reintroduksjon av vill flora og fauna. Derfor er det viktig å være oppmerksom på makten «narrative framing» har i konfliktene som oppstår når kulturlandskapet går tilbake til naturlandskapet.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-HF-IKS/2019;
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectmiljøhistorienb_NO
dc.subjectviltforvaltningnb_NO
dc.subjecthistoriedidaktikknb_NO
dc.subjectvillsvinnb_NO
dc.titleBrysomme villsvin - En analyse av hvordan narrativ innramming og konseptet om tilhørighet påvirket villsvindebatten i Sverige fra 1977 til 1981nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Humaniora: 000::Historie: 070nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283nb_NO
dc.source.pagenumber100nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse 4.0 Internasjonal