Brysomme villsvin - En analyse av hvordan narrativ innramming og konseptet om tilhørighet påvirket villsvindebatten i Sverige fra 1977 til 1981

Abstract

Sammendrag Denne oppgaven undersøker hvordan «narrative framing» påvirker diskusjoner og politiske avgjørelser om dyr og spørsmålet om dets tilhørighet i et geografisk område. Oppgaven har i den sammenheng tatt for seg villsvin og spørsmålet om hvordan arten skulle forvaltes i Sverige i perioden 1977-81. I denne perioden arbeidet komiteen Jakt- och viltvårdberedningen med SOU 1980:11 Vildsvin i Sverige og temaet for oppgaven er rapporten og reaksjonen som kom etter publiseringen. Problemstillingen oppgaven etablerte er: Hvordan ble fortellingen om villsvinet rammet inn i perioden 1977-81, hvordan utviklet den seg i respons på SOU 1980:11 Vildsvin i Sverige, og hvordan spilte disse ulike fortellingene inn når Riksdagen skulle ta en avgjørelse om villsvinet? For å svare på problemstillingen har oppgaven bruket Barbara Grays konsepter om «framing theory», Kenneth R. Olwigs kartografiske-piktografiske epistem, Matthew K. Chew og Andrew L. Hamiltons kategorier for aktørers motivasjon samt Emily O’Gormans kritikk av begrepet «belonging» i en kronologisk diskursanalyse. Kildematerialet har vært bestående av avisartikler fra perioden samt arkivmateriale fra JVBs arbeid og remissvarene til Jordbruksdepartementet: Alt hentet fra Riksarkivet og det Kungliga Biblioteket i Stockholm. Gjennom en undersøkelse av de meste relevante kildene fra komiteen og responsen i offisielle og uoffisielle kanaler finner oppgaven at fortellingene hadde stor påvirkning på Riksdagens endelige avgjørelse. Så stor påvirkning faktisk, at det lykte jordbrukerne som var imot å svartmale villsvinet som et skadedyr, og så tvil om kvaliteten på rapporten fra JVB. Samtidig som de som var for (naturforvalterne) lyktes i å unngå at villsvinet ble utryddet. Jeg har argumentert for at i miljøpolitiske saker så er det nesten viktigere å kontrollere de «narartive frames» som oppstår kontra å bare ha fakta på sin side. Historiografisk sett bidrar oppgaven til diskusjonen om betydning av «framing» i miljø-politiske diskusjoner samt hvordan vi i den vestlige verden omtaler og diskuterer nye eller gamle arter innenfor et område. Relevansen av oppgavens prosjekt henger sammen med at Norge er i en lignende situasjon som Sverige var på 70- 80 tallet. Vi lever også i en tid der landsbygda opplever en avfolkning og som en konsekvens en «rewildering» og reintroduksjon av vill flora og fauna. Derfor er det viktig å være oppmerksom på makten «narrative framing» har i konfliktene som oppstår når kulturlandskapet går tilbake til naturlandskapet.