Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorEriksen, Kristoffer Wigestand
dc.contributor.authorKvia, Hege Meling
dc.contributor.authorNordengen, Kamilla
dc.date.accessioned2019-09-13T09:20:38Z
dc.date.available2019-09-13T09:20:38Z
dc.date.issued2019-06
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2616737
dc.descriptionMaster's thesis in Applied Financenb_NO
dc.description.abstractIndivider opptrer ulikt stilt overfor beslutninger som inneholder en viss risiko. En teori utviklet av Neumann og Morgenstern (1947), kalt forventet nytteteori, baserer seg på mennesker som er rasjonelle, og tar rasjonelle valg. Individer er ikke rasjonelle i alle sammenhenger, og det er få som klarer å forholde seg rasjonelt når det er knyttet en viss risiko og usikkerhet til beslutningen. Kahneman og Tversky (1979) utviklet et alternativ til forventet nytteteori, kalt prospektteori, som tar holdepunkt i dette. Risiko er en viktig faktor i beslutningssammenhenger. Ved beslutningstakning under risiko, er det interessant å se på forskjellen mellom menn og kvinner. Tidligere forskning diskuterer at kvinner har en tendens til å være med risikoaverse enn menn, men det finnes empiriske bevis på det motsatte. Overmot er også en interessant faktor å undersøke ved beslutningstakning. Overmot kan være en overdreven tro på egen kunnskap og ferdigheter. Odean (1998) konkludert med at menn er mer selvsikre enn kvinner, og har en høyere grad av overmot enn kvinner, når det kommer til beslutninger under risiko. Formålet med oppgaven er å forsøke å se på kjønnsforskjeller ved ulike risikobeslutninger, og se på om det er selve risikoen som skaper holdningene, eller om det er personlighetskarakteristikker som overmot som dominerer når individer tar beslutninger. For å besvare problemstillingen er det gjennomført en spørreundersøkelse som er basert på undersøkelsen til Adams og Funk (2011). Spørsmålene er utarbeidet på bakgrunn av “The Schwartz Theory of basic values”. Teorien kommer fra psykologen og forskeren Shalom H. Schwartz (2012). Spørsmålene skulle forsøke å kartlegge individets kjønn og verdier, samt kartlegging av individets holdninger, og avgjørelser knyttet til risiko og investeringer. Det er også gitt spørsmål knyttet til personlighetskarakteristikker som skal forsøke å kartlegge graden av overmot. Det var totalt 42 respondenter. Analysen av resultatene fra undersøkelsen viste en tendens til at kvinner var mer risikoaverse enn menn i noen situasjoner, og like risikosøkende som menn i andre situasjoner. Kvinner med overmot hadde en tendens til å ta mer risiko enn kvinner uten overmot. Menn hadde generelt en tendens til å ta mer risiko enn kvinner, uavhengig av overmot.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-HH/2019;
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectøkonominb_NO
dc.subjectadministrasjonnb_NO
dc.subjectrisikonb_NO
dc.subjectovermotnb_NO
dc.titleKjønnsforskjeller i risikotaking: er overmot en forklaring?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal