Show simple item record

dc.contributor.advisorKipperberg, Gorm
dc.contributor.authorSolland Wermundsen, Aleksander
dc.contributor.authorSunnanå, Sander
dc.date.accessioned2019-09-26T08:46:03Z
dc.date.available2019-09-26T08:46:03Z
dc.date.issued2019-06-17
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2618900
dc.descriptionMaster's thesis in Economicsnb_NO
dc.description.abstractDet er en stadig befolkningsøkning på Nord-Jæren, samtidig vedvarer den globale klimatrusselen. Norge har forpliktet seg gjennom Parisavtalen til å redusere klimagassutslippet og det ønskes derfor at en større del av persontransport skal skje via blant annet kollektivtransport. En av metodene som benyttes på Nord-Jæren for å oppnå målet om redusert utslipp er gjennom et økt antall bomstasjoner med høyere takster. På denne måten endres også de økonomiske insentivene og motiverer til mer miljøvennlig transportatferd. Gitt endringen i de økonomiske insentivene har målet med denne oppgaven vært å teste om det er mulig å gjøre befolkningen på Nord-Jæren mer miljøvennlige i sin transportatferd, gjennom å benytte kollektivtilbudet i større grad. Dette blir forsøkt gjort ved bruk av ulike dultemekanismer. Dulting er et konsept kjent fra atferdsøkonomi og brukes til å påvirke menneskers beslutninger uten å legge restriksjoner på valgmulighetene, eller påføre dem ekstra kostnader. Muligheten for å ta i bruk dette konseptet utforskes her gjennom litteraturanalyse og to spørreundersøkelser. Spørreundersøkelsene er utviklet på bakgrunn av teori og empiri fra atferdsøkonomi og sosialpsykologi. Resultatene fra spørreundersøkelsene sammenlignes med tidligere studier innenfor dulting som oppfordrer til mer miljøvennlig atferd, og mer spesifikt studier innenfor transport. Studiene brukes for å undersøke overførbarheten til innbyggere på Nord-Jæren. Analysen i denne oppgaven viser at grønn dult, i form av bilde og tekst, kombinert med dultemekanismer, kan brukes for å oppfordre til positiv miljøatferd, og gir indikasjoner på at man vurderer kollektivtransport i større grad. Samtidig viser analysen også tendenser til at bruk av tapsaversjon, og til dels framing, førte til en respons som er mer tapsavers når det gjelder tid, mens det er motsatt effekt når det gjelder å spare, kontra tape penger. Kombinert med en grønn dult kan man se antydninger til at sosial sammenligning og tilbakemelding er elementer som kan påvirke til mer bruk av kollektivtransport. Man kan også se indikasjoner på at respondentene uttrykket en mer altruistisk holdning etter å ha blitt informert om miljøkonsekvenser av å kjøre bil, i form av en grønn dult.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-HH/2019;
dc.subjectøkonominb_NO
dc.subjectadministrasjonnb_NO
dc.subjectkollektivtransportnb_NO
dc.subjectbærekraftnb_NO
dc.subjectklimaendringernb_NO
dc.titleDulting mot bærekraftige transportvalg - en studie om oppfordring til mer bruk av kollektivtransport gjennom ulike dultemekanismernb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record