Når foreldre ruser seg - tidlig intervensjon på helsestasjonen

Abstract

Sammendrag

Temaet for denne oppgaven er tidlig intervensjon på helsestasjonen hos foreldre som misbruker rus.

Målet var å kartlegge hvilken betydning rutiner og kompetanse på helsestasjonen har for å kunne oppdage rusmisbruk hos foreldre tidligst mulig.

Hensikten og det overordnede målet for studien ble sammenfattet på bakgrunn av hvilke konsekvenser barnet kan få av å vokse opp med foreldre som misbruker rusmidler. I og med at helsestasjonen er institusjonen som møter foreldrene og deres barn tidlig i livet, ble helsestasjonen ansett som en viktig arena for å se situasjonen og til å handle deretter.

Oppgavens problemstilling: ”Hvilken betydning har rutiner og kompetanse for at helsestasjonen skal kunne oppdage rusmisbruk hos foreldre tidligst mulig?”.

Metoden er bygget på en kvalitativ tilnærming med fenomenologisk-hermeneutisk design. Datainnsamlingen ble gjennomført ved hjelp av to ulike fokusgrupper i ulike kommuner, hvor i alt syv helsesykepleiere deltok.

Kort om funn: Til tross for vilje, forståelse og jevnlig tilførsel av kunnskap utrykkes det at kompetansen og rutinene ikke er tilstrekkelige for å kunne oppdage rusmisbruk tidligst mulig.

Nøkkelord: Tidlig intervensjon, barn som pårørende, foreldre og rusmiddelmisbruk, helsestasjon, helsesykepleier, kartlegging av rusvaner, fenomenologisk-hermeneutisk design.

Abstract

The subject of this thesis is early intervention on parents abusing drugs at public health centers.

The purpose was to map the effect of rutines and competencies at norwegian public health centers on detecting substance abuse among parents at an early stage. With regard to the consequences it has on the children beeing exposed to such conditions. The norwegian public health clinics encounters parents and their children at an early stage of childhood. thus making it an important contributor to revealing substance abuse among parents.

Research question: ”What significance do routines and expertise have in detecting substance abuse among parents at the earliest possible stage?”

The methodology is qualitative, using fenomenologic-hermeneutical design. Data was collected through interviewing two different focus groups from different municipalities. Seven public health nurses participated.

Significant findings: The routines and expertise of public health nurses may not be sufficient to detect substance abuse at the earliest possible stage. This despite the professional understanding and level of knowlegde among the participants.

Key words: Early intervention, child outcomes, parental substance abuse, public health center, public health nurse, fenomenologic-hermeneutical design.