Bak mål

Abstract

Politiet er til for å beskytte andre. Hvordan politiet beskytter seg selv blir dermed avgjørende for evnen til å ivareta dette ansvaret. Denne studien undersøker bruk av mål i det interne sikkerhetsarbeidet i Oslo politidistrikt. En hypotese om at sikkerhetsarbeidet utføres uten bruk av definerte mål, eller at mål har en underordnet rolle i arbeidet, dannet utgangspunkt for problemstillingen: Hvordan påvirker dagens bruk av mål sikkerhetsarbeidet i linjeledelsen i Oslo politidistrikt, og hvordan kan mål inkluderes i arbeidet? Oppgaven benytter kvalitativ metode. Data er innhentet gjennom intervjuer med informanter i to lederlinjer, fra to ulike enheter i virksomheten. Dokumenter fra ulike kilder beskriver sikkerhetsarbeidet normativt. Empirien diskuteres i lys av perspektiver på risiko, og hvordan mål kan inngå i styring av sikkerhet (Aven m.fl., 2004). Hvordan kulturelle forhold kan påvirke sikkerhet i virksomheter diskuteres i lys av Reason (1997). Funnene støtter hypotesen. Det brukes ikke mål i sikkerhetsarbeidet i de studerte enhetene. Linjelederne opplever å ikke kunne vite om sine enheter, seksjoner og avsnitt er sikre nok. I fravær av mål angis retningen på sikkerhetsarbeidet av andre forhold. Funnene i oppgaven kan indikere en skiftende oppmerksomhet på sikkerhet. Dette er forhold som må antas å påvirke sikkerheten negativt. Oppgaven argumenterer for at linjeledere og medarbeidere sammen utgjør sikkerhetsorganisasjonens største kapasitet, og at denne kapasiteten fremstår lite utnyttet. Oppgaven identifiserer et potensial for høyere sikkerhet i virksomheten, og argumenterer for at Oslo politidistrikt vil kunne oppnå dette ved inkludering av mål i sikkerhetsarbeidet. Det krever imidlertid en systematikk og ledelsesforankring som ikke synes å være tilstede i dag.