Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBy, Rune Todnem
dc.contributor.authorLillås, Nina
dc.date.accessioned2019-10-02T11:21:43Z
dc.date.available2019-10-02T11:21:43Z
dc.date.issued2019-05
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2619844
dc.descriptionExecutive Master’s thesis in Business Administrationnb_NO
dc.description.abstractDenne oppgaven forsøker å bidra med ny kunnskap om styrets ansvar i endringsarbeidet for bedret kjønnsbalansen på toppen samt hvilken type styrer som har lykkes med dette arbeidet. På bakgrunn av den vedvarende mannsdominansen på toppen av næringslivet, som finnes tross økende behov og krav fra ulike hold om kjønnsbalanse der beslutninger tas, undersøker oppgaven hva som er styrets ansvar i arbeidet for kjønnsbalanse i toppen av næringslivet, og hva som karakteriserer et styre i selskaper hvor det er kvinnelig daglig leder og/eller tilnærmet kjønnsbalanse i toppledelsen. For å svare på dette gjennomgås relevant litteratur og lovverk, og det gjøres en studie av hvordan styrer som har en kvinnelig toppsjef og/eller bortimot kjønnsbalanse på toppen oppfatter styrets kultur, rolle og kompetanse. De empiriske funnene er samlet inn gjennom dybdeintervjuer med fem styremedlemmer fra store norske foretak. Analysen viser at man ikke skal undervurdere styrets rolle. Styret er ansvarlig for en virksomhets verdiskapning og for å sørge for at virksomheten er forsvarlig organisert. Når flere studier viser at kvinnelige toppledere har en positiv effekt på bunnlinjen, både bør og kan styret endre kjønnsbalansen på toppen. Funnene tyder på at for å oppnå endring må styret vise vei gjennom strategiutarbeidelse og tett oppfølging. Det kommer frem at selv om styrets formelle ansvar kun gjelder ansettelse av daglig leder, er det viktig at styret også er involvert i ansettelsen av resten av toppledergruppen. Funnene tyder også på at styrene som lykkes karakteriseres av å være bevisste og aktive team som er opptatt av å inneha kompetanse i henhold til virksomhetens behov, og som har en kultur som bygger på åpenhet, gjensidig respekt og gode holdninger. Med bakgrunn i funnene foreslås det noen tiltak for styrer som har et ønske om å øke kvinneandelen på toppen. Først og fremst bør styret bruke den formelle makten som det besitter til å skape endring. Å ansette en toppsjef som har reell vilje til å sikre mangfold i selskapet er et godt utgangspunkt. Da må gjerne styrets krav for topplederjobben nyanseres. Skal man finne flere kvinnelige toppledere må man søke bredere; gjerne se etter andre verdier og utenfor egen organisasjon og bransje. For å sikre selskapets bærekraft bør styret delta i strategien for ekstern rekruttering ned på nyutdannet nivå. Ønsker styret å rekruttere topplederen internt bør styret delta aktivt i selskapets kompetanseutvikling for å sikre kjønnsbalanse i utvalget og for å sikre at det gjøres klart kandidater fra egne rekker til opprykk. Videre bør styret jevnlig vurdere sin egen kompetanse. Sammen med bevissthet rundt holdninger kan dette være med på å fremme en kultur for endring i styrerommet.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-HH/2019;
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectøkonominb_NO
dc.subjectadministrasjonnb_NO
dc.subjectledelsenb_NO
dc.subjectkjønnsbalansenb_NO
dc.titleEndring på øverste nivå: Fra uklare måltall og elefanter i rommet, til kjønnsbalanse i toppledelsen og et sterkt styre med kultur for endring.nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal