Finansiell rapportering i fotballindustrien

Abstract

Vi har gjennom denne oppgaven undersøkt om den regnskapsmessige behandlingen av spillerrettigheter i fotballklubber er tilstrekkelig. Undersøkelsen baserer seg på norske klubber og et utvalg børsnoterte internasjonale toppklubber. Spillerrettigheter behandles som immaterielle eiendeler, og reguleres av NRS 19 i Norge og IAS 38 internasjonalt. Vi har undersøkt både praktiske utfordringer, og hvordan spillerrettighetene presenteres i klubbenes årsregnskap. Til slutt har vi drøftet om virkelig verdimåling av spillerrettigheter bør tillates, og om det er hensiktsmessig. For å kunne undersøke praksis anså vi det som hensiktsmessig å forhøre oss med Norges Fotballforbund (NFF), og revisorer for et utvalg norske klubber. Vi fikk en forståelse av at dagens regnskapsregler i all hovedsak fungerte tilfredsstillende, selv om de ikke er laget for fotballindustrien spesifikt. Samtidig fant vi områder der praksis var ulik og dermed utfordret sammenlignbarheten. Spesielt knyttet til nedskrivningsvurderinger opplevde vi at praksis var ulik, og at det ble benyttet ulike kilder til informasjon. Den finansielle rapporteringen i de internasjonale klubbene vi undersøkte var veldig omfattende. Dette kan medføre at viktig informasjon om spillerrettighetene vil kunne forsvinne i mengden. Vi tok utgangspunkt i årsrapportene for 2017/2018 til et utvalg internasjonale toppklubber, ettersom årsrapportene i de norske klubbene er meget begrenset og dermed mindre interessant. Til slutt ønsket vi å drøfte mulighetene for virkelig verdimåling av spillerrettigheter for å ta tak i utfordringen med manglende verdier. Disse oppstår ved at det ofte er store forskjeller mellom markedsverdi og balanseført verdi på en fotballspiller. Videre har vi undersøkt to ulike verdsettelsesmodeller for fotballspillere, crowdbased verdsettelse og databasert verdsettelse. Vi finner at relevansen og påliteligheten av virkelig verdiestimater på spillerne kan problematiseres. Estimatene på spillerverdiene vil alltid være relativt upålitelige, i tillegg til at brukernytten anses å være begrenset for et flertall av brukerne. Til slutt drøfter vi verdiestimatene fra verdsettelsesmodellene opp mot definisjonen av virkelig verdi etter IFRS 13.