Finansiell rapportering i oppdrettsbransjen

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven baserer seg på om den finansielle rapporteringen og sammenlignbarheten har endret seg i etterkant av Finanstilsynet sin rapport av oppdrettsbransjen fra 2015. Målet med oppgaven er å kartlegge eventuelle endringer og hvordan dette har påvirket sammenlignbarhet av regnskapene på tvers av foretakene. Fokuset i oppgaven er norske oppdrettsforetak som er notert på Oslo Børs. Børsnoterte foretak må følge internasjonale regnskapsstandarder, IFRS. Mer spesifikt fokuseres det på utfordringer relatert til verdsettelse av oppdrettslaks som er under biologisk omdanning. Regnskapsstandard som regulerer denne type eiendel er IAS 41(Landbruk) og eiendelen skal verdsettes til virkelig verdi. Dette innebærer at IAS 41 videre referer til IFRS 13 (Måling av virkelig verdi) for selve verdsettelsesmetoden. En av utfordringene relatert til verdsettelse av oppdrettslaks er at en rekke inputdata i verdsettelsen vil bestå av skjønnsmessige vurderinger og estimater. Dette innebærer at verdsettelsen havner på nivå 3 i IFRS 13 hierarkiet. Verdsettelsesmodell som ble benyttet på tidspunktet for tematilsynet var ansett som mangelfull og en for grov tilnærming av IAS 41. I tillegg ble det rapportert svakheter i noteopplysninger og sammenlignbarhet på tvers av foretakene. Som svar på kritikken har oppdrettsforetakene i etterkant av tematilsynet dannet en bransjegruppe med et overordnet mål om å forbedre elementene nevnt ovenfor. For å undersøke og besvare temaet for vår oppgave har vi gjennomført en todelt undersøkelse. Del én består av intervjuer med et utvalg oppdrettsforetak, finansanalytikere, revisor og kontaktperson fra Finanstilsynet. Del to består av et dokumentstudie av årsrapportene fra 2013, som Finanstilsynet baserte tematilsynet på, sett opp mot årsrapportene fra 2018. Funn i undersøkelsen viser at det har skjedd endringer i finansiell rapportering. Det er innført en felles praksis for verdsettelse av biologiske eiendeler, som legger til grunn bedre forutsetning for sammenlignbarhet på tvers av foretakene. Det er innført en ny verdsettelsesmodell som baserer seg på å diskontere fremtidige kontantstrømmer. Ny modell er mer kompleks og avansert, men fremstår som en bedre tilnærming av IAS 41 enn tidligere modell. Notene er mer omfattende i 2018 enn i 2013, der det er betraktelig mer informasjon i prinsippnote og i note for biologiske eiendeler. Kritikken til Finanstilsynet har blitt tatt på alvor og endringene har vært betydelige. Til tross for dette er det klare indikasjoner på at bransjen og brukerne av regnskapet ønsker en annen verdsettelsesmodell enn det som er mulig iht. IAS 41.