Grunnrenteskatt på havbruk

Abstract

Regjeringen vil utrede og eventuelt innføre en grunnrenteskatt på havbruk. Utnyttelse av knappe ressurser kan gi opphav til en avkastning utover normal avkastning, en avkastning som ofte betegnes som grunnrente (NOU 2000:18). Myndighetene ønsker å innhente en eventuell grunnrente ved hjelp av skattesystemet. Det er ønskelig at skatten skal være nøytralt utformet slik at skattesystemet bidrar til en samfunnsøkonomisk optimal utnyttelse av ressursene. Det vil si at skattesystemet i minst mulig grad skal redusere effektivitet og verdiskapning, og for å sikre et betydelig skattegrunnlag.

Skatten vil først og fremst omfatte produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Næringen har opplevd en stor vekst de siste 10 årene. Miljøutfordringer setter imidlertid begrensinger i videre vekst for næringen. Samtidig ønsker politikere miljømessig bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen. Det er derfor nødvendig med betydelige investeringer i forskning og innovasjon for å kunne nå politikernes vekstambisjoner for havbruk og samtidig redusere oppdretternes påvirkning på miljøet. I denne oppgaven vil vi se på om en implementering av grunnrenteskatt vil påvirke investeringsbeslutninger i næringen. I analysen tar vi utgangspunkt i et prosjekt som i størst mulig grad skal representere et typisk prosjekt innen oppdrett. For å få et mest mulig representativt bilde av en gjennomsnittsinvestering i næringen, har vi valgt å basere oss på et prosjekt som er gjennomgått og vurdert av representanter fra næringen selv.

Det er ikke ennå bestemt hvordan skattesystemet skal utformes for oppdrettsnæringen. Så langt baserer Finansdepartementet seg på modellen for grunnrenteskatt på vannkraftverk. I vår analyse legger vi dermed til grunn grunnrenteskattemodellen for vannkraftverk, og gjør nødvendige tilpasninger for havbrukets særpreg.

For å vurdere om skattesystemet påvirker investeringsbeslutninger undersøker vi investeringer som er marginalt lønnsomme. Metoden bygger imidlertid på en rekke usikre forutsetninger, og det gjennomføres derfor sensitivitetsanalyser for å vurdere hvor følsomme resultatene er for forutsetningene lagt til grunn.

Grunnrenteskatten er utformet med bakgrunn i teori som forutsetter at skattefradrag er en sikker kontantstrøm, og at en aktør benytter delkontantstrømdiskontering i sin verdsetting av prosjektet. Våre beregninger viser at grunnrenteskatten samsvarer godt med teori om nøytral beskatning, ved bruk av delkontantstrømdiskontering som verdsettelsesmetode.

Vi kommer imidlertid frem til at skattesystemet virker overbeskattende dersom en legger til grunn standard nåverdiberegning. Det resulterer i for lav verdsettelse av skattefradragene. En konsekvens av dette, og eventuelt manglende hensyn til faktisk investoratferd fra myndighetenes side, kan være at samfunnsøkonomiske marginale prosjekter ikke blir gjennomført. Dette vil være svært uheldig for næringen i lys av miljøutfordringene.