Felles mentale modeller blant håndballspillere

Abstract

Hensikten med studiet var å avdekke felles mentale modeller (FMM) blant håndballspillere. Masteroppgaven har redegjort for om det er samsvar mellom utøverens forskjellige beslutningsprosesser, deres oppfattelse av situasjoner, og laglederen sin oppfattelse av hvordan utøverne forholder seg til sine tildelte arbeidsoppgaver. Følgende problemstilling ble belyst: Hvilke kunnskapsstrukturer kommer til uttrykk i etablert angrep (fase fire), og etablert forsvar (fase åtte), hos utøvere fra et damelag i 1.divisjon? For å belyse problemstillingen har det blitt gjennomført et eksplorerende casestudium med en fenomenologisk tilnærming. Det er anvendt metodetriangulering, ved å kombinere kvalitative og kvantitative metoder. Det empiriske datamaterialet som har vært analysert, består av syv individuelle dybdeintervjuer, med seks utøvere og en lagleder A, fra et lag i 1.divisjon. Datainnsamling har blitt innhentet gjennom videoeksponering av åtte spillsituasjoner; fire videoklipp i fase fire og fire videoklipp i fase åtte. Analysen av dybdeintervjuene viser til 223 felles relevante utsagn fra et datamateriale på totalt 595 utsagn. Deretter har analysen blitt delt i to kategorier, felles relevante utsagn mellom utøverne (127 felles utsagn) og felles relevante utsagn mellom utøvere og lagleder A (96 felles utsagn), med tre hovedmomenter: 1) Felles oppgavekunnskap 2) Felles situasjonsoppfatning 3) Felles medspillerkunnskap Datamaterialet er rikt, noe som tyder på at metoden kan ha bidratt til utfyllende beskrivelser av kunnskapsstrukturer som håndballspillere har felles. Resultatene indikerer at felles kunnskapsstrukturer fremmer alle de tre hovedmomentene, samtidig som at oppgavekunnskap, situasjonsoppfatning og medspillerkunnskap bør samstemmes og at man bør ta hensyn til hvordan de ulike momentene påvirker hverandre. Det kan konkluderes med at utøverne fra et damelag i 1.divisjon har en sterk felles forståelse av kunnskapsstrukturer både i fase fire og fase åtte.