dc.contributor.advisor | Shalfawi, Shaher | |
dc.contributor.author | Hviding, Fredrik | |
dc.date.accessioned | 2019-10-15T12:36:36Z | |
dc.date.available | 2019-10-15T12:36:36Z | |
dc.date.issued | 2019-06-11 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2622273 | |
dc.description | Master's thesis in Sports and physical education | nb_NO |
dc.description.abstract | HENSIKT: Hensikten med oppgaven var å se hvordan to ulike styrketreningsmetoder påvirker faktorer som muskelstyrke, muskelmasse, fettmasse, maksimal utholdenhet (VO₂maks) og løftehastighet. De to styrketreningsmetodene er cluster og tradisjonell (hypertrofi).
METODE: Det var 18 idrettsstudenter som signerte samtykke, hvorav 14 fullførte intervensjon og testing. De ble tilfeldig delt inn i tre ulike grupper: Cluster, hypertrofi og kontroll. Deltakerne testet sin maksimale styrke (1RM) i øvelsene knebøy og benkpress. De gjennomgikk en kroppsanalyse (Tanita BC-601). Deres maksimale oksygenopptak (VO₂maks) ble testet med apparatet Vyntus CPX. Etter testing fikk intervensjonsgruppene tildelt et 4-ukers treningsprogram. Etter fire uker ble deres 1RM testet igjen, for å oppdatere motstanden til et nytt 4-ukers treningsprogram.
RESULTAT: Det ble funnet statistisk signifikante økninger hos begge treningsgruppene i øvelsene knebøy og benkpress. Gruppen som trente cluster (CSG) fikk en økning på 28.6 ± 3.7 kg, p = 0.002 og d = 0.83 i øvelsen knebøy. CSG økte med 7.4 ± 1.5 kg, p = 0.008 og d = 0.22 i øvelsen benkpress. Den tradisjonelle styrketreningsgruppen (TSG) økte med 30 ± 1.92 kg, p = 0.001 og d = 1.13 i øvelsen knebøy. TSG økte med 9.75 ± 1.38 kg, p = 0.006 og d = 0.34 i øvelsen benkpress. Kontrollgruppen økte med 10.25 ± 6.9 kg, p = 0.235 og d = 0.33 i øvelsen knebøy og 4.4 ± 1.5 kg, p = 0.043 og d = 0.16 i øvelsen benkpress. TSG og CSG opplevde en nedgang i det maksimale oksygenopptaket. CSG fikk en reduksjon på -1.26 ± 0.53 ml/kg/min, p = 0.078 og d = 0.42. TSG målte en reduksjon på -0.8 ± 0.9 ml/kg/min, p = 0.441 og d = 0.196. Kontrollgruppen opplevde ingen endring. Muskelmassen til TSG og CSG ble redusert fra pretest til posttest. CSG opplevde en nedgang på -0.46 ± 0.87 kg, p = 0.624 og d = 0.02. TSG fikk en nedgang på -0.6 ± 0.9 kg, p = 0.554 og d = 0.04.
KONKLUSJON: TSG og CSG opplevde en signifikant økning i benkpress og knebøy. Deres maksimale styrke har økt i stor grad i øvelsen knebøy. Kontrollgruppen hadde en mindre økning i begge øvelsene sammenlignet med TSG og CSG. Ingen av intervensjonsgruppene fikk en økning i muskelmasse eller muskelhypertrofi. Den viktigste årsaken til økning i maksimal styrke er forbedringer i nervesystemet. Evnen til å rekruttere motoriske enheter er en forklaring på økningen. Løftehastigheten til TSG forbedret seg i svært stor grad fra første til siste økt. Denne forbedringen ble ikke funnet hos CSG. En av årsakene er at CSG trente med tyngre motstand i alle øktene. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-HF-IGIS/2019; | |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.subject | Bruce Protocol | nb_NO |
dc.subject | utdanningsvitenskap | nb_NO |
dc.subject | idrett | nb_NO |
dc.subject | kroppsøving | nb_NO |
dc.subject | hypertrofisk styrketrening | nb_NO |
dc.subject | clustersett | nb_NO |
dc.subject | beast sensor | nb_NO |
dc.title | Effekten to ulike styrketreningsmetoder har på maksimal styrke, antropometriske målinger, løftehastighet og utholdenhet hos første års idrettsstudenter | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Education: 280::Subject didactics: 283 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 1-73 | nb_NO |